Grua til Sørkedalen (10.07.2022)  

Start date	10.07.2022 11:54 (UTC+01:00 DST)
End date	11.07.2022 13:26 (UTC+01:00 DST)
Total Time	25h 31min
Moving Time	13h 18min
Stopped Time	12h 13min
Overall Average	1.8km/h
Moving Average	3.5km/h
Distance	46.3km
Vertical meters	1,388m

Dag 1 - 10.7.2022

Dette var en tur som ble påtenkt i vinter, egentlig. Toget til Grua og så gå hjem til Bærum. Peakbook-topper, geocacher og fisking – med to overnattinger. Slik var tanken. Utskrift av 8 kartsider i små laminerte ark var fikset – som en slags oversikt. GPS’en var fikset klar og med batteri og reservebatteri. Så vel egentlig i planleggingen av det var i overkant ambisiøst – første dag å komme seg helt til Spålen. Plan B var Aklangen og Plan C var Hesteskotjernet nedunder Grasdalskollen. Avhengig av dette var veien videre tiltenkt via noen topper og kanskje over Oppkuven, Kampesetra, Vidvangen, Venåsseter og hjem. Turen ble ikke helt som planlagt men fint hadde jeg det.

Geocachene jeg besøkte var (kronologisk). Bislingeview #1, Bislingeflaka (Red Highway), Nordmarkas høyeste ski cach, Bislingeview #2, Bislingeview #3, Vang’s Peak, Grass Valley High, Aklangsbrenna og The Baptismal Font.

Toppene jeg besøkte var Bislingeflaka, Bislingeflaka Sørvest, Venehaugane Vest, Venehaugane, Vangshaugen, Grasdalskollen, Grasdalskollen sørvest, Aklangsbrenna, Aklangshøgda og til slutt Prekestolen.

Av toget på Grua kl 11:53 var det også tre andre med overnattingsplaner. En jente ca 25-30 år kanskje og et par rundt 30 år. Jeg tok meg god tid for en selfie og sjekk av GPS og utstyr. De andre gikk av gårde og fikk tidlig forsprang. Men når min gamle kropp bare blir varm, så er det litt futt i den. Paret tok jeg igjen ganske raskt etter Kiwi’en. Jenta tok jeg igjen litt før huset med de trehoggede figurene. Jeg hadde vel en snittfart på 5,5 km/t opp til Mylla. Der ble jeg litt forvirret etter broa. Som så alltid så raserer hogst stier og det var ikke lett å se hvor jeg skulle gå. Et eldre ektepar ble spurt og de viste meg hvor jeg skulle gå opp. Ganske bratt i starten i sporene etter hogstmaskinen.

Så var det fint terreng opp til Bislingen. Jeg valgte stien og ikke veien – og stien er vel dessuten «snarere». Til min overraskelse var det jo kjørevei helt opp – ikke flott, men ok – helt opp til Bislingen. Et par med en liten gutt hadde også tatt turen og skulle gå litt rundt, der oppe i høgda. Flott her oppe i helt ukjent område!

Jeg hadde litt å gjøre med geocacher og Peakbook-topper og satte i gang. Men aller først var det denne en geocache. Alltid morsomt med slike som ble lagt ut før jeg selv startet med geocaching. Nå har jeg nesten gitt meg – men det er slike cacher som gjorde at jeg ble fasinert. Inflasjonen i geocaching de senere år har gjort at jeg mistet litt futten. Men å bli tatt på uventede plasser er fortsatt veldig bra! Og som denne turen også viste – det er ikke nødvendigvis toppunktene som er de mest spektakulære. Så kombo av topper fra Peakbook og geocaching er faktisk veldig bra.

Jeg fant geocachen og gikk videre blant all moltekarten. Via Bislingeflakas høyeste punkt og til neste geocache, som ligger på myra litt nedenfor. Litt våtere enn jeg likte men jeg kan tenke meg det er flott her oppe på vinteren.

Neste på lista var Bislingeflaka Sørvest, før jeg igjen skulle ta en geocache. Den er beskrevet som «Nordmarkas høyeste ski cache». Dog tid til hvile neste var Venehaugane. Ingen av Venehaugane var særlig spektakulære, men to geocacher jeg skulle ta i samme område innfridde. Først ute på «kanten» ovenfor Grønntjern (så ikke tjernet). Jeg hadde nå gått i 2 timer og 40 min og det var tid for å spise litt. Satte meg på utsiktspunktet og spiste min niste, noe fluene også prøvde å gjøre. De var helt ville rundt meg – så det ble en relativt kjapp bespisning – før jeg gikk mot neste…det vil si…

Det ble ikke akkurat raskeste vei. Allerede fra start av tur så jeg at GPS’en var helt surrete med retningen. Jeg kunne stå stille og den snurret rundt. Det er ikke noe problem når man vet hvor man er og hvor man skal f.eks langs en sti – men utenfor sti så er det bare irriterende. Så jeg skjøt av gårde fra lunsjen i helt feil retning, før jeg oppdaget at det var feil. Ikke langt – men nok til å irritere meg over den lille dingsen. Koter på 20 meter er dessuten ganske unøyaktig. Jeg skulle jo ganske mye ned før jeg skulle opp igjen – noe som kartet på GPS’en ikke viste. Men flott topp dette også og geocachen ble funnet på null komma svosj.

Men nå ville jeg på sti – så jeg gikk i retning Myssmørputten og tok blåstien derfra – sør i lende.

Ingen cacher og ingen topper skulle forseres nå på en liten stund. Pga all bushingen så jeg at jeg nok måtte gå for Plan B ift overnatting. Altså at jeg ikke ville komme lenger enn til Aklangen.
Nede på veien er det jo litt kjedelig å gå. Langs Gjerdingen som har veldig lav vannstand pga damarbeider. Jeg hadde ikke farta fra bakkene opp mot Mylla, men det gikk greit. Tok feil i krysset i Kalvedalen og måtte snu – alt pga GPS surr. Jeg skulle jo gå via Roensætra og til de to-tre kollene sør for de. På Roensætra surret jeg også fordi blåstien liksom fadet helt ut. Et gammelt og slitt skilt pekte oppover men da jeg kom til de øverste stuene – så jeg at blåstien gikk lenger ned. Forvirrende… Vaset ned til stien og derfra var det grei skuring – et stykke…

To timer og tre kvarter etter at jeg hadde forrige stopp (geocache) var jeg på Vangshøgda. Der var det også en geocachen. Var litt i tvil på «veien opp» fordi blåstien ville så ned men jeg ville opp. Tok derfor opp kollen i et hogstfelt og satset på at det ikke var en dyp dal der bekken skulle gå, i følge kartet. Oppover bar det og heldigvis var det ikke så langt ned – før jeg skulle opp. En flokk med kuer ble obs på meg og satte i bevegelse fra meg. Men lettgått var det ikke. I høyt gress, strå og ormegress vaset jeg opp mot Vangskollen. Turen opp tappet meg for krefter og jeg var ganske så sliten da jeg nådde toppen. Utsikten var flott, selv om Gjerdingen ikke er så pen med så lite vann i seg.

At dette er et område som ikke er nedtråkket så jeg vel også da jeg logget geocachen. Siste logg i juni 2020 (!!) vitner om tilgjengeligheten. Desto mer stas å være en av få, heldige. Så ser jeg jo av bildet i cachebeskrivelsen at utsikten nok har vært bedre enn i dag. Skogen har grodd godt til på 15 år.

Så var det ned og opp mot neste topp og cache – kun 300 meter i luftlinje i avstand – men kronglete å gå – så over 20 minutter på det som ble 400 meter er ikke spesielt raskt…Tiden flyr – og jeg innså at nå måtte gå for Plan C ift overnatting. Nye 20 minutter tok det meg til Grasdalskollen sørvest, og derfra ned til Hesteskotjernet antok jeg var rimelig enkel. Jeg var nå ganske sulten og begynte å gå litt tom.

Men hvor enkelt det var ned til tjernet, tok jeg også veldig feil av. Det var ca 750 meter i luftlinje ned til tjernet. Nesten en hel time brukte jeg på turen ned, og jeg 1,7 km, nesten en km mer enn luftlinjeavstanden. GPS’ens surr på retning bidro til sitt, at jeg var tom for krefter bidro sitt og i tillegg kom jeg flere ganger inn i nærmest feller med trefall – som var umulig å forsere. Så det ble mye fram og tilbake – i tillegg til en skikkelig feilnavigasjon. Neste gang blir kompasset med i tillegg til GPS’en!

I et uoppmerksomt øyeblikk skled jeg ned en liten skrent. Jeg kjente smerter i leggen og så det blødde ganske mye. Men shorts og tørrkvist har nå aldri vært bestevenner. Etter litt kjente jeg at jeg var klissete i hånda og oppdaget en masse blod. For da jeg skled hadde jeg holdt i en tørr kvist og denne hadde riftet opp ganske dypt inne i håndflaten. Og i hendene blør det jo så mye… Fikk sprutet litt vann på det og gikk med hånden knyttet for å klemme sammen og det ga seg etter noen minutter. Men litt handikappet å ikke kunne holde seg fast med høyre hånd på resten av turen.

(U)Vel framme ved tjernet så jeg det var mye mer gjengrodd enn hva jeg hadde forutsatt, og delvist lest om på forhånd. Dessuten tråkket jeg masse vann opp i skoa da jeg kom hit og ble søkk våt. Men jeg var nå så sulten – og klokka var så mye at jeg måtte velge dette som camp for natten. Kokte vann, laget meg dry tech mat og satte leir. Hengekøye og tarp. Tenkte jeg kunne fiske litt før jeg skulle sove, men… Det var noe så uhorvelig mengder knott og det gjorde at det var helt uholdbart å være «ute». Så ingen fisking. Kun koking av vann til neste dag (for å fylle opp camelback’en) – og rett inn i hengekøya som har myggnett over seg. Kanskje fiske neste dag?

Dag 2 – 11.07.2022

Fiske. Sa jeg fiske? Nevnte jeg knotten? Neste «morgen» - dvs jeg sov så dårlig for det ble veldig kaldt på natten samt at det gikk sauer i nærheten som bjellet og bæet i ett sett. Men kl 0404 våknet jeg til en oransje morgen. I sum kanskje tre timers søvn, la oss strekke det til 4 timer for å være positiv. Ut av køya ca 0430…

Men knotten, ja. Tenkte å ta en rolig morgen, spise litt – fiske litt og gå videre på min tur. Klær var hengt opp til tørk kvelden før. Skoene likeså. Men natten var kald og fuktig. Skoene var fortsatt dyvåte, klærne var fortsatt fuktige. Knotten var fortsatt helt vill. Det ble spising og rydding i det tempo jeg klarte med alle dyr inn i nesa, i øra, i munnen, på brødskiva osv. Jeg var til tider desperat etter å komme meg videre. Så 0545 var jeg på tur igjen med våte klær og enda våtere sko og det var da jeg, for alvor, tenkte tanken om å «feige ut» den siste dagen.

Våte sko og mye gåing for meg betyr at jeg sprekker under foten. Hånda som kuttet seg dagen før var veldig sår og lite egnet for å holde noe – i hvert fall litt hardt. Hva – hvis… Hvor lang tid bruker jeg på å gå raskeste vei f.eks til Sørkedalen. Kona jobber fra kl 1500 og om jeg kom meg dit før kl 14, kanskje hun kunne hente meg der. Eventuelt kan jeg jo ta drosje… Alt ble bestemt der og da – jeg ville gå over Aklangsbrenna, så innom Prekestolen og derfra vei evnt sti i så høyt tempo som mulig.

Toppen Aklangsbrenna var vel heller ikke noen høydare, men desto mer positivt å si om plassen der geocachen var. Det var en skikkelig kremplass. Et stup på kanskje 10 meter og med flott utsikt mot Finstad Gård. Litt tilfeldig valgte jeg å gå for å se nedenfra og opp – hvilket jeg ikke angrer. Myra nedenfor var full av flekkmarihånd, en skikkelig orkide-eng var det. Fantastisk flott. Hadde sett mange på turen men ikke så tett i tett som de sto her.

Deretter siktet jeg meg inn på blåstien ned mot Finntjern. Derfra skulle jeg over min siste «brenne» før jeg kunne tenke på straka vegen mot Sørkedalen. Stort sett kun sti og vei igjen nå, men…

Jeg merket av på GPS’en at jeg måtte være oppmerksom på stien jeg skulle ta mot Aklangshøgda. Men jeg var nå så syk etter å knerte en brusflaske jeg hadde i sekken, at det ble altoverskuende. Så jeg gikk rett forbi stikrysset og bort mot neste ved Finstad Gård. Der ble det brus og en mellombar. Jeg trodde jeg var på rett sted og at jeg skulle ta stien til venstre. For så vidt bra at jeg tok den da, men nesten borte ved Søndre Finntjern tittet jeg igjen på GPS’en og så jeg var helt ute av kurs. Må si jeg ble litt lei når jeg da måtte bushe nok en gang, men det var ikke så galt. Mye trefall her også, men jeg gikk meg i hvert fall ikke fast, som dagen før.

Dette var et nytt kjedelig toppunkt men ferdig med det var det mot Døypefonten. Der borte fant jeg turens siste geocache.

Nå var det bare selve Prekestolen (hørtes mektig ut for meg, i hvert fall) drøye 500 meter videre. Den var i grunn en skuffelse. Et Peakbook punkt jeg egentlig trodde var noe flott. Mulig det har vært flott der men en topp inni en skog – uten noen utsikt eller noe annet enn skog…jaja…

Dette ble siste sløyfa utenfor sti og siste «punkt» jeg stoppet ved, Peakbook-element eller geocache. Jeg fulgte så stien ned til Finnerudsæter. Litt langs Spålen og i stien over Tvetjernshøgda. Jeg gikk ikke bortom noen topp men på stiens høyeste punkt satte jeg meg for en lunsj.

Fra Styggedalsveien, litt ovenfor Huldretjernet så gikk turen vei/sti rett ned langs Abbortjern, Butlern, Svarten og til Kringla. 1,5 time var jeg ved broa – ganske riktig regnet. I det jeg kom ned på veien- fra stien var klokka 1135 og jeg innså at jeg kunne få kona til å hente meg – før hun skulle på jobb. Sendte henne melding om at hvis jeg senest er i Sørkedalen 1400 – så kan hun kanskje hente. Svaret var ja, heldigvis. Hun hadde ikke andre planer.

Luftlinje fra broa til Sørkedalen viste ca 8,5 km. Jeg mente det var ganske rett strekning så 9 km og 5 km/t skulle tilsi akkurat 2 timer, men jeg kjente også at det sprakk opp et sår under foten. Ville jeg klare å holde farta?

Jeg startet forrykende 5,6-5,7 km/t – men det ble vondt å gå. Og jeg husket ikke at det stort sett er oppover helt til veien ned mot Langlia dam. Så brus nr to ble åpnet etter et par km og før jeg nådde Kjelsås (Linus i Svingen sitt hus) så var jeg tom for vann og tom for brus. Sendte melding om at kona måtte ta med seg noe å drikke til meg.

Jeg bet tenna sammen og rakk så vidt å gå over parkeringen på Elveli da fruen kom over broa. Endelig ferdig med turen. Denne dagens siste 15 km (fra Styggedalsveien) ble en eneste lang transportetappe.

46 km over to dager og jeg droppet å gå over Oppkuven og Vidvangen for å komme hjem en dag tidligere.

Hadde skoene vært tørre da jeg startet denne dagen, ville nok planen blitt mer som opprinnelig. En natt til i hengekøya og litt fisking. Men fantastisk deilig å komme hjem igjen også. Og når jeg dagen etter hjemkomst så på de kutt og de sår jeg hadde både her og der, tror jeg det var et riktig valg å droppe den siste natta. Dessuten har jeg da nye turer å gå – senere…

Jeg er så takknemlig for de som legger ut geocacher ute i skog og mark og dessuten på Peakbook som trigger meg til å gå på nye plasser.

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien