Lodalskåpa og Breinibba (16.05.2022)

Lenge hadde vi drømt og en vårskitur til Kåpa i knall sol og vindstille, slik man kan se det på bilder når det er som finest! Vi hadde sikte oss inn på 17.mai helgen, med en inneklemt dag var det et perfekt tidspunkt, i tillegg til at sola begynner stå lengre på himmelen og kan varme mer i kjaken. Vi var et følge på hele syv personer, som booka ss inn på Sand Camping ved Loenvatnet dagen i forveien. Med knallvær og stor smelting, raste det jevnt nedover sidene rundt oss. Vi var derfor spente på dagen da hele Bødalen er en gigantisk stor utløpssone hvor det går store skred vært eneste år.

Vi krysset "bommen" til mot Bødalseter som var satt opp med to kjegler. Sikkert litt med tanke på ras og egen ansvar ved kryssing. Her var vi litt spente på hvor langt vi faktisk kunne kjøre, men vi kom et godt stykke inn før en stor snøfonn satte stopper. Her stod det fra før av en bil, men vi fikk sneket oss inn på sidevegen. Ut fra bilen kom et par som viste seg skulle kjenne til oss "Æ dæ ikkje Kvamværn og Selværn?". Vi skjønte ingenting, før vi fikk forklart at dette var selveste turplanleggeren og sekretæren, en av våre Peakbookvenner ved navn Movegen22. Det var et hyggelig sammentreff med trivelige topptursamlere. De hadde planlagt å skulle ha revansjetur på Vestlandsdronninga.

Vi starta i lysninga med joggeskoa på beina, det var ikke rare biten vi gikk før vi kunne ta på oss skia, men det var uvisst. Innover Bødalen ble det litt bushing før den første bakken. Vi gikk på venstre side i dalen hvor det var slakest terreng. Ble ski på sekk ettervært og en matpause på toppen av første kneika. Med påfyll av energi var vi klare for brattbakken som så lang ut på avstand. Marius tråkka et litt slakere spor en det som lå fra før, med mange folk og god avstand var det lurt.

Plutselig var vi på den uendelige lange Jostedalsbreen og gjett om det var postkortføre! Dæven døtte, vi kunne ikke få bedre vær en bestilt, nå var vi i drømmen. Vel oppe møtte vi på igjen Movegen som tok seg en rast i bakken. Så mye felles vi hadde var det ikke vanskelig å få praten til å gå. Det var ingen overraskelse at de lå foran oss i samlinga, men ingen sure miner av den grunn. Det er tross alt ingen konkurranse, hver tur nytes:) De skulle på Breinibba først mens vi tenkte å gå først på Kåpa og deretter Brenibba.

Videre var det bare rusle innover breen med flagget på sekk. HIPP HIPP HURRA(Det ar 16.mai, men vi feire som om det var 17.mai). Siste bit mot toppen måtte vi sette fra oss skia å spente på oss stegjern og isøks. Her var det bratt opp, men vi var heldige ,med at et par andre var på toppen rett før oss og tråkka spor. Alle kom seg på toppen til stor jubel.

Ned igjen var det 6 personer på veg opp uten særlig respekt for verken fjell eller folk. De hadde ikke noe stegjern, øks eller hjelm og skulle absolutt oppover samtidig som vi var midt i renna på tur ned. Slik ble det en mega forbikjøring av alt for mange folk samtidig i henget. Her kunne de ventet til vi var nede for å bevare alles sikkerhet.(Det måtte med).

Vi tok en direkte nedkjøring mot Breinibba som vi fikk tips om. Her kjørt vi en og en med god avstand. Dette sparte oss en god del tid og av og på ned feller. Sik var det bare å komme seg over breen og opp siste kneiken til Breinibba. Her var det baris føre, det var faktisk så varmt at vi satte stoppeklokka på 15min slik at vi ikke skulle få noen forbrenning. Jeg hadde spist ganske lite og opp bakken gikk jeg nesten helt tom, helt uten forvarsel. Derfor ble det litt sjokkis og en skive før siste toppstøt til Brienibba. WOW, for en dag! Det ble ikke alt for lang stopp med tanke på at snøen ble sugen og vi hadde et godt stykke tilbake.

Ned igjen gikk som en drøm, vi kunne kjøre ski nesten absolutt hele veien. Ned langbakken satte vi oss oss i hockey slik at vi akkurat kom over kulen. Og siste bit ned i dalen hvor vi gikk skogen til venstre opp, tok vi nå skia fat ned bratthenget ved bekken. Her var det å skrente seg siksakk ned for her ville man ikke falle!. Vi kunne også stake oss hele biten frem gjennom skogen til Bødalseter. Her var det påfyll av kaldt fjellvann og en liten pust i bakken for å fordøye den fantastiske turen vi nettopp hadde hatt.

Tilbake til camp ble Magnumen spretta, feiringa skulle fortsette både av dagens tur og 17.mai. Her ble det sein kveld rundt bålpanna med solnedgangen. HIPP HIPP HURRA !

Start date	16.05.2022 07:21 (UTC+01:00 DST)
End date	16.05.2022 17:19 (UTC+01:00 DST)
Total Time	9h 58min
Moving Time	7h 09min
Stopped Time	2h 48min
Overall Average	2.5km/h
Moving Average	3.5km/h
Distance	25.2km
Vertical meters	2,050m