Langlitinden, Ibestad (13.06.2022)  

Langlitinden i Ibestad

Etter tre fine turdager med Stig i Vesterålen under høyst varierende værforhold, var værmeldingene for denne dagen noe bedre litt lenger inn i landet mot Troms. Vi bestemte oss for en tur til Langlitinden i Ibestad.
Fra overnatting i Sortland kjørte vi mot Harstad og tok av mot høyre ved Stangnes der det går bilferge til Sørrollnes på øyen Rolla. På fergen fikk vi rede på at den undersjøiske Ibestadtunnelen som forbinder øyene Rolla og Andørja var kolonnekjørt pga utbedring av tunnelen! Kolonnetidene passet ikke med vår ferge, og vi måtte vente 1.5 time før vi kom oss over til Andørja.
Ibestad kommune ligger i Troms og er en ren øykommune bestående av øyene Rolla og Andørja. Innbyggertallet er ca. 1400 og kommunesenteret ligger i Hamnvik øst på Rolla.

Langlitinden er foruten å være høyeste fjell i Ibestad også øytopp på Andørja og dessuten Skandinavias høyeste øytopp! Den er også med på alle listen over kommunetopper i Norge. Med en PF på 1276 er toppen nr. 15 på listen over Norges 1000 største fjell. På Sekundærfaktorlisten er den nr. 88/100.
Etter omsider å ha kommet oss over til Andørja kjørte vi nordover på Andørjaveien til Engenes og deretter østover til Åndervåg og Straumen der det går bro over sundet. Så fulgte vi Straumbotnveien på østsiden av Straumsbotn til Straumbotn p-plass der det er fin tilrettelagt parkering. Hullete grusvei siste del av veien og ingen mobildekning.

Vi startet turen litt før kl 15 i opplett, overskyet vær med moderat lavt skydekke. Turen er meget godt tilrettelagt med god, rødmerket sti, små klopper over bekkene og varding oppover i høyden. Merket sti går på nordsiden langs Bjørndalselven i flott skogsterreng med rik flora som trollbandt Stig på turen ned igjen!

Jevn og fin stigning i bjørkeskog til ca. 250 moh der det er et stidele mot Juliusvatnet 416. Herfra stiger terrenget 200 hm opp langs småbjørkeskog preget av mye snø og snøskred opp til et stort, relativt flatt parti nordvest for Innerholvatnet 575.

Her dreier stien mot sør mot NV enden av Innerholvatnet, hvor det fortsatt lå is, før ny stigning på 200 hm til et platå ca. 800 moh. Her bevilget vi oss en matpause 2.5 t etter turstart.

Fra 800 moh bar det rett inn i snødekt terreng. På de første 200 hm opp til platået nord for 1033-toppen er det relativt slak stigning. Her var det gammel snø med litt nysnø øverst. Det ble verre de siste 2-300 hm opp til toppen. Her var det kommet 15-20 cm nysnø oppå gammel snø, og det ble tungt oppover. Heldigvis for meg hadde Stig krefter til å tråkke spor helt fra 800 moh, noe som gjorde det adskillig lettere for meg. Stavene var til god nytte. Vi hadde med stegjern, men brukte dem ikke da snøen var bløt overalt.

Selve toppområdet var snøfritt, og da vi endelig hadde tråkket oss opp snøflanken, viste det seg at vi plutselig var så å si oppe på selve toppen! Herlig følelse! Stor varde helt ute på stupet mot øst der Blåisen lå langt under oss. GPS ved varden 33W 596035 7641496 som stemmer med Kartverkets posisjon. PB-koordinatene er justert.

Som det fremgår av bildene var ikke utsikten fra toppen optimal, men heller ikke helt håpløs! Tåken kom og gikk og i perioder hadde vi sikt ned mot Blåisen, sørover mot Kråkrøtinden og Astafjorden i sør.

Vi fulgte stort sett samme rute ned som opp, og brukte 3 timer ned igjen, inkludert en matpause.
Vel nede igjen til bilen ble det klesskifte og litt kveldsmat før vi forlot den flotte Andørja og kjørte mot overnatting i Lavangen. Været var blitt bedre og vi fikk flott utsikt mot Senja og Andørja!

Tusen takk til Stig for nok en meget vellykket og hyggelig tur - den siste for denne gangen! Oppsummert for denne utflukten til Vesterålen og Troms ble det fire nye kommunetopper for meg, der to også er øytopper, nesten 4000 høydemetre og mange flotte turopplevelser disse fire dagene!