Skoddetur til Burnestinden - Bø i Vesterålen (12.06.2022)

I dag stod Burnestinden for tur, selv om turtøy -og sko knapt var tørre etter min og Knut Sverres meget fuktige tur til Skrivartinden dagen før. Klok av skade fra fredags kveld da vi; litt for seint, hadde oppdaget stengning av Ryggedalstunnelen og infrekvent kjørende kolonner, tok vi i dag sikte på å treffe på annonsert tidspunkt for kolonne, noe vi lyktes greit med. På vei vestover mot Bø grått og trist med skyene godt trykket ned over toppene, og snart åpnet himmelens sluser seg. Heldigvis roet styrtregnet seg da vi ankom Straumsjøen p-plass, men regntøy ble uansett iført, selv om Yr hadde lover null nedbør og oppklarning utover dagen. Og godt var det, for oppover den tette bjørkeskogen i starten fikk vi en liten dusj hver gang vi kom borti en trestamme eller gren. Bratt og stedvis sleipt de første par hundre høydemetrene, lenger oppe flatet terrenget ut og ble ganske så "snilt" Tåke og meget begrenset sikt, og en sur vind gjorde at vi såvidt holdt varmen. Etter en stund ble det brattere igjen, heldigvis hadde Knut Sverre sin vane tro GPS-spor nedlastet og ledet oss i riktig lei. Fortsatt så vi svært lite av omgivelsene, og nå kom et lengre parti med stien lagt i bratte skråflanker opp og ned helt til vi svingte vel 120 grader mot venstre(fra østlig mot nordvestlig retning) og med lett klyving traverserte på høyre side i hva som viste seg å være fortoppen til Burnestinden. I skaret mellom fortoppen og hovedtoppen av Burnestinden en litt eksponert klyvehammer som vi måtte fordi for å komme til bunnen av skaret. Med vått fjell var det litt kinkig å komme ned her (atskillig lettere å klyve opp på returen!); videre greit i bratt skråflanke nå med bratten på venstre side opp til høyeste punkt i Bø kommune

Utsikten forble godt innpakket også på toppen og selv om solskiven viste seg en kort stund, begrenset sikten seg til de nære ting.
Etter matpakke på toppen og forgjeves venting på den annonserte oppklarningen bar det nedover igjen, noe som var grei skuring selv om vedvarende fokus var påkrevd i de bratte skråflankene, en måtte for all del unngå å komme på trill her. En kort stund kunne vi skimte vestflanken av Burnestinden idet vi passerte "på andre siden" av U-en vi hadde fulgt siste stykket mot toppen.

Litt bedre sikt under ca 250 moh da vi var på vei ned den bratte bjørkeskogen ned mot bilen.

Tusen takk til Knut Sverre for nok en trivelig kommunetopptur og som alltid solid planlegging; også denne gang kunne jeg nyte privilegiet av å være "gratispassasjer" mens Knut Sverre som vanlig hadde lagt ned et solid forarbeide i forhold til studier av atkomst, viktige rutedetaljer og ikke minst GPS-spor, som var ekstra nyttig i tåken i dag, selv om ruten var rødmerket helt til topps. Tidlig tilbake til hotellet; neste dag skulle vi forflytte oss over fylkesgrensen til Troms.