Rognliåsen m/flere - Flesberg (03.05.2022)

Fra Kongsberg kjørte jeg for første gang fylkesvei 2780 gjennom Lurdalen. Denne veien var smalere enn forventet, så jeg kjørte rolig sånn i tilfelle jeg skulle møte andre. Planen var å parkere ved svingen like sørøst for Søre Tovstjenn, hvor det på kartet så ut til å være en større plass å sette igjen bilen på. Og det stemte:

© Nils Haugene

Ypperlig turvær i dag, med mest blå himmel og fin temperatur. Snøen fra sist vinter var nå borte, med noen veldig få unntak. På enkelte skyggefulle plasser kunne det ligge igjen små flekker med snø. For øvrig begynte det å tørke godt opp i terrenget, men myrene jeg møtte i løpet av turen var temmelig våte.

Jeg begynte ferden med vandring på den stengte grusveien mot Gardersetra. Like før jeg nådde setra svingte jeg ut i terrenget. Først bort til en søkkvåt myr, og så opp et hogstfelt før jeg kom jeg inn i skogen høyere oppe. Kurant skogsterreng her, med lite tett buskas.

Siste biten mot toppen av Rognliåsen (550) fulgte jeg sørryggen. Lite utsikt fra selve toppunktet her, men noe mer åpent ble det ved å gå noen meter mot nord.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

I bunnen av skråningen like nord for toppen av Rognliåsen lå det igjen noen små rester av snø. Dette var det ene av to-tre steder hvor jeg møtte rester etter sist vinter på hele turen.

Videre fortsatte jeg ned mot nord/nordvest gjennom skogen til skogsbilveien i dalsøkket mellom Rognliåsen og Bakkesetåsen. Her fulgte jeg veien noen meter innen jeg fant et passende sted å gå oppover i skogen igjen, med kurs mot Bakkesetåsen. Kurant skog å vandre i mot denne toppen også. Tendensen var at jo høyere jeg kom, jo mer lettgått ble det siden furuskogen dominerer på høydedragene.

Toppområdet på Bakkesetåsen (533) består av flere jevnhøye kuler, hvor den høyeste er den østre av to som ligger ved siden av hverandre lengst mot nord. På den andre (vestre) av disse to bergknausene mener jeg det var rester etter et trig.punkt.

© Nils Haugene

Fra Bakkesetåsen skulle jeg sørover igjen. De første 250 meterne gikk jeg omtrent i samme spor som da jeg var på vei mot toppen. Deretter holdt jeg meg oppå en bred og ganske slak rygg før jeg nådde en traktorvei. Denne traktorveien førte meg ned til skogsbilveien jeg tidligere hadde gått på litt lengre nordøst. Nå krysset jeg nærmest rett over grusveien, og kom etter hvert til et myrområde ved nordenden av Gransetdammen. Her klatret jeg lett opp på den gamle demningen som nå bare sto der som en steinvegg i terrenget, da det knapt var noe vann i nordenden av Gransetdammen.

© Nils Haugene

Videre sørover fortsatte jeg snart på sti langs vestsiden av Gransetdammen. Ganske våt sti noen steder der, før jeg nådde enden på en grusvei. Denne veien fulgte jeg rundt en sving, og så gikk jeg oppover et ganske uryddig hogstfelt hvor det lå mye kvister og rester etter tømmerhogsten. Da jeg kom til skogen ovenfor hogstområdet ble det bedre å gå, og siste biten mot Heståsen (525) vandret jeg i fint skogsterreng.

Nokså flatt toppområde på Heståsen (525) også, hvor høyeste punkt var helt mot nord på topplatået.

© Nils Haugene

På Heståsen var jeg kun 1 km nord for parkeringsplassen hvor bilen sto. Fra toppen var det lett å gå den første biten nedover til jeg hadde skrådd ned fra sørryggen. På rundt 450 meters høyde kom jeg inn i den mest kronglete delen av hele turen. Her var skogen noe tettere samtidig som jeg måtte passe på å styre unna en liten skrent. Litt lengre ned nådde jeg en gammel traktorvei som jeg fulgte bort til fylkesveien. Derfra ble det vandring på asfalt bort til parkeringen ved Søre Tovstjenn.

Nå kunne jeg selvsagt ha pakket sammen og reist hjem, men i stedet ruslet jeg forbi bilen min og fortsatte mot Ullandskollen (584). Kveldene er lange nå i mai, og jeg hadde mer tid til gode. Så hvorfor avslutte turen da når Ullandskollen så ut som en enkel topp å bestige?

Til denne toppen var det traktorvei langt oppover i lia, og godt var det, for dette ble den lengste sammenhengende motbakken på hele turen. Og dagens høyeste topp, faktisk. Store deler av nordsiden der traktorveien gikk var for øvrig et gammelt hogstområde, så et godt stykke oppi bakken fikk jeg dagens beste utsikt.

© Nils Haugene

Siste biten mot toppen av Ullandskollen måtte jeg gå i stor skog som var lett å vandre i. Selv om utsikten var begrenset fra toppunktet, var det fint her med kveldssola som skapte et herlig lys. Den retningen jeg imidlertid kunne se langt, var østover, hvor jeg blant annet så dalsøkket der Drammenselva renner. Mye av bebyggelsen langs elva i Mjøndalen, Krokstadelva og Drammen var synlig fra Ullandskollen (584).

© Nils Haugene

Ned fra Ullandskollen gikk jeg først en litt annen rute i det øverste partiet, men søkte etter hvert tilbake til traktorveien som jeg hadde fulgt under oppstigningen. Så vandret jeg noe småsliten på den samme traktorveien ned til bilen. Og denne gangen stoppet jeg ved bilen og skiftet sko og noe tøy, og reiste hjemover.