Lørdag skulle bli godværsdagen i høstferiehelga, men blei det bare delvis. Vinden trossa værmeldinga og lå på V-SV. Og i Heimen var det lågt skydekke.
Shit, glømt telefon, som lå til lading. Og østover Jotunheimvegen var det virkelig motiver denne dagen. Under tåka, og et enormt landskapsrom i det flate terrenget.
Parkering rett før bom øst for Heimdalsvatnet. Veg til Geitsætri (hvilken støl!) og noe vassing i ulende videre før fotturstien fra Oskampen DNT. Elvekryssing, så lang oppstigning mot Heimdalshøs østre lakei, med innslag av surrealistisk gå-/løpsvennlig grasslette i et bestemt høgdeskikt. Jeg gikk rett på det bratte partiet, hvor toppen sto opp fra platået over dette.
Lite utsikt på grunn av tåka. Retur, over elva ved Nedre Heimdalen og så i gang med ny stigning. Herfra er Heimdalsvatnet med tindene rundt Leirungsdalen i bakgrunnen et knallmotiv. Men noe kamera var ikke med .. Etter hvert til topps, og nå var ting mer i lage med tanke på utsikt. Bortsett fra de lange siktelinjene mot høge fjell.
Raskt over på sørtoppen. Noen blikk på høgdemåleren viser at det skal holde hardt om den er sjølstendig. Men jeg hadde vel neppe lagt den inn om forhåndsstudiene ikke hadde resultert i kunnskap om at den hadde de nødvendige 50. På toppen var det en stølpejakt-stølpe - av alle ting! Ingen skal beskylde Fronerne for uspreke stølpeplasseringer!
Men tusener av stølpejegere kunne nok ta feil, for det var ikke noe åpenbart tråkk på veg ned, etter at en hadde glidd ned litt grusrenne som nok var danna av sommertrafikken.
Langt nede åpenbarte det seg ei imponerende spylerenne, med langsmal dam inn mot fjellet (distalt). Det var også andre dreneringsspor i det samme høgdeskiktet.
Etter hvert blei det stier, og nå lyktes det å finne den optimale, gitt turens avslutningspunkt.
Alt i alt var dette veldig bra på en middels værdag.
User comments