Ringputtåsen & Landsnipen - Nore og Uvdal (20.09.2021)

Skyet vær denne ettermiddagen, med en ørliten mulighet for solgløtt nærmere solnedgang ifølge værvarslet. Jeg valgte derfor en tur hvor jeg stort sett ville gå i skogen og mangel på sol ikke ville bety så mye.

Litt øst for Rødberg svingte jeg av fylkesvei 40 og kjørte oppover Borgegrendvegen. Jeg fortsatte forbi Borgegrendi og litt videre nordover til jeg var rett øst for Joslebonden. Der tar det av en traktorvei som går vestover. Gode parkeringsmuligheter hvor traktorveien starter, men det var et lite grustak der, og man bør vel helst ikke parkere rett foran dette.

© Nils Haugene

Turen startet med traktorveien vestover mot Joslebonden. Etter kryssingen av en myr fortsatte jeg på stier og tråkk oppover i skogen til en kjerrevei nord for Joslebonden. Disse tråkkene gikk i litt forskjellige retninger, så like før jeg nådde kjerreveien måtte jeg labbe oppover i lyng og skog noen meter.

Jeg hoppet over et strømgjerde, og fulgte kjerreveien et kort stykke nordover innen jeg tok av oppover til venstre på en temmelig gjengrodd traktorvei. Til slutt ga jeg opp denne traktorveien, og fra ca 825 meters høyde ble jeg gående i terrenget. Stort sett greit å ta seg fram gjennom skogen videre oppover. Jeg krysset et par våte myrer her i østsiden av åsen, og fikk der en liten pause fra den mørke granskogen. Deilig å få litt mer oversikt innimellom.

Etter hvert havnet jeg på en rygg litt sør/sørøst for toppen av Ringputtåsen. På denne ryggen og bort til toppen gikk det en liten sti. Ikke den største stien i verden, men tydelig nok til at den gjorde siste biten lettere.

En del skog på selve toppunktet, men bare 10 meter mot vest var det flott utsikt vestover. Her så jeg rett over mot Grytingfjellet og Taklinatten (1202), og blant annet mot Tunhovdfjorden og Fauskofjellet (1369) i nordvest. Det var også god utsikt mot sørvest og sør.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Stien jeg hadde fulgt det siste stykket opp til toppen av Ringputtåsen (1007), brukte jeg nå når jeg skulle fortsette videre på turen. I hvert fall en liten bit videre... Planen var å holde meg oppå åsen sørover til Landsnipen (930). Stien gikk ned til skaret mot Ringputtåsen Sør (990). Der forsvant den, muligens ned mot vest, og jeg måtte gå i lyngen opp til neste topp.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Videre sørover fra Ringputtåsen Sør (990) var ryggen nokså kupert, med små kuler og hauger i en skog som innimellom var litt uveisom. Noen små, bratte skrenter måtte jeg også gå ned underveis, men på den høyeste var det heldigvis en liten sti som viste veg. En litt kronglete åsrygg å vandre bortover dette.

Da jeg ruslet over en myr litt nord for Landsnipen, dukket plutselig den lave kveldssola opp, akkurat som værmeldingen hadde antydet. Det var veldig stilig og fint når det ellers hadde vært grått og overskyet!

Siste bakken opp til Landsnipen (930) var det også en liten sti. Den dukket opp i siste skaret like nord/nordvest for toppen. Tydelig at Landsnipen hadde noe besøk i løpet av året. Og det forstår jeg godt, for denne toppen var veldig flott. Soleklart turens fineste toppunkt, men en aldeles nydelig utsikt! Herfra kunne jeg blant annet se langt ned i dalen hvor fylkesvei 40 gikk, og videre sørover Numedal og vestover i Uvdal. Og mot øst kunne jeg se rett ned mot Landsgard. Denne toppen veide utvilsomt opp for den uveisomme ryggen jeg nettopp hadde gått, og jeg var veldig glad jeg tok den med på turen.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Etter pausen på Landsnipen (930) fulgte jeg stien tilbake til skaret like i nord/nordvest. Der svingte jeg østover for like etter å gå i nordlig retning et lite stykke. I dette området fulgte jeg for det meste stier og tråkk ned til en myr, og havnet deretter i en slak bakke med dyrket mark. På dette jordet jeg krysset, gikk den noen sauer som glante rart på meg da jeg kom slentrende nedover.

Nederst på jordet fortsatte jeg på en traktorvei nedover til grusveien som går bort til gården Joslebonden. Jeg ruslet noen meter slakt nedover denne grusveien innen jeg gikk ut i terrenget og opp på høyden Sørøst for Joslebonden (780). Derfra brukte jeg ikke mange minuttene tilbake til bilen, som jeg nådde i lett skumring.