Hellstugguryggen og Hinnotefjellet (28.08.2021)

Etter en uke med influensa og hjemmeværende meldte yr knallvær i heimen, førstkommende helg. Dette var trolig siste mulighet for "sommertur/fottur" i Jotunheimen for vår del denne sesongen. Da var det ikke noe å lure på annet enn å pakke utstyr å gjøre seg klar for Hellstuggutraversen. En tur jeg hadde gruet meg til de to siste årene, grunnet både lenge, høydemeter og ikke minst all løs ur som skulle forseres. Jeg så for meg den skulle ligne Urdadalsryggen som vi tidligere hadde besteget, bare opphøyd i femte når det gjaldt både lengde og løsmasse. Derfor gjaldt det egentlig bare å bli ferdig med turen når muligheten var der. (Vanligvis er ikke tanken at man gleder seg til å bli ferdig med en topptur).

Anmarsj gikk tidlig morgenen kl 06.00. Blå himmel og knall vær. Turen over traversen tok oss 11timer, det var mye løst som forventet, men det gikk overraskende fort og greit. Trolig fordi jeg hadde fryktet det verste, samt at jeg hadde blitt mer dreven på å ta meg frem i løs ur og ur generelt de siste årene. Etter 11 timer gjensto kun søre i skaret mellom sør for nestsøre og søre, da av traversen. Formen var fin, men vi var nesten tomme for vann. Vi bestemte oss for å legge igjen sekkene her, for så ta oss opp til søre og videre over til Hinnåtefjellet. Vi tok ikke snarveien over breen, da det var mange sprekker og den så veldig utrygg ut. Dette medførte en langt og varm tur opp og ned, helt bort til en enstøing av fjell Hinnåtefjellet. Turen i retur til sekkene virket uendelig lang og vi måtte innom brekanten og grave løs snø for å få i oss veske. Det at vi ble så dehydrert førte til at denne ekstra toppen tappet oss for mye krefter. Da jeg kom opp på søre og skulle ned igjen fikk jeg veldig vondt i knærne, jeg følte meg ikke lenger trygg på at de kunne ta imot nedstining, men at de kunne svikte når som helst. Da begynner ting å ta tid. Omveien til Hinnåtefjellet tok oss tre ekstra timer. Nede ved sekkene tømte vi de aller siste dråpene av vann før vi bare måtte legge på vei ned igjen i dalen til en vannkilde. Vel nede i dalen, begynte det å bli skomt. Det gjenstod en lang utmasj, på snaue 12km tilbake til Spiterstulen. Skomring gikk over til stup mørke og vi måtte fem med hodelyktene. Det ble ikke utvekslet mange kloke ord på timene ut igjen. Her hadde vi nok med å sette den ene foten foran den andre, med teltet i sikte.

Etter 18timer kunne vi endelig krype i posene. Lenge siden jeg har savnet soveposen så mye!
SÅ glad for å være ferdig med Hellstuggu. Likevel, så var det ikke selve traversen, men den ekstra turen opp og bort til Hinnåtefjellet uten vann som tok kaka. Hadde vi bare droppet den, tror jeg vi ville kommet godt under 15timer og da sittet igjen med en knall tur og dag, samt at formen ville vært mye bedre enn den endte opp med.

Likevel tror jeg det blir lenge til jeg skal tilbake til Hellstuggu, for det var mye løst og klatringa blir ikke mer morsom når det er løst. Nå kan den uansett krysses av og fornøyde ble vi for å få med oss denne helgen :D

Marius Lien Killi har skrevet en mer detaljert beskrivelse av traversen.

Start date	22.07.2018 07:06 (UTC+01:00 DST)
End date	22.07.2018 21:39 (UTC+01:00 DST)
Total Time	14h 32min
Moving Time	10h 46min
Stopped Time	3h 45min
Overall Average	2.2km/h
Moving Average	3.0km/h
Distance	32.3km
Vertical meters	2,320m