Heinakken og Kjerringefjellet - To flotte utsiktstopper (12.09.2021)
Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Start point | Lomme Kringlevegen (144m) |
|---|---|
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 2h 49min |
| Distance | 7.2km |
| Vertical meters | 565m |
| GPS |
|
| Ascents | Heinakken (427m) | 12.09.2021 |
|---|---|---|
| Kjerringefjellet (387m) | 12.09.2021 |
Heinakken
Etter turen på Matrenipa, var det Heinakken og Kjerringefjellet som stod på programmet. Vi kjørte Kringlevegen og parkerte i en lomme like ved Midtkviltjørna. Her starter stien opp til Heinakken. Skiltet var det også. Vi startet derfor med denne.
Harald kom med et interessant spørsmål. Hvorfor var det egentlig så innlysende at vi skulle starte med denne når vi likevel skulle opp på begge toppene? Jeg mente det handlet om psykologi. Når man allerede har funnet stien til en av toppene, blir det helt naturlig å starte med denne, da det i ens eget hode virker mest mulig effektivt og ikke minst behagelig.
Stien opp til Heinakken var våt og smal. Likevel var det godt vardet på de mange svabergene, noe som gjorde det enkelt å finne ruten. Vi stakk først oppom trigpunktet på 404 moh. Herfra er det flott utsikt over blant annet Nestet ved Solheim, Solheimsøyna, Nonklettfjellet, Haugsværfjorden, Masfjorden og Gråsida. Tåken hadde lettet noe, men omkranset fremdeles de høyeste toppene.
Vi gikk videre opp på toppunktet på Heinakken på 427 moh. Ganske tydelig at det kun er toppsamlerne som stikker opp her, for her var det ikke like mye spor etter folk. I sørvest kunne vi se at solen skinte. Det var nok båtfolket som var vinnerne værmessig i dag.
På kartet er trigpunktet på 404 moh markert på den sørligste og laveste knausen, 60 meter i luftlinje unna der det egentlig er.
Kjerringefjellet
Vi gikk samme rute ned igjen til Kringlevegen og fulgte denne drøye 100 meter sørover før vi fant skiltet mot Kjerringefjellet. Her går det sti med røde merker i trærne. Også denne stien er heller ikke av tydeligste sort. Mye sopp av diverse størrelse vitnet om at høsten var i full anmarsj.
Vi passerte trigpunktet og fortsatte opp til toppunktet. Her stod en liten og stusselig varde. Vi bestemte oss for å utbedre den. Jeg og Harald fant ut at vi behøver et kurs i vardebygging. Den så i hvert fall bedre ut da vi gikk derfra.
Vi stoppet ved trigpunktet og gikk deretter ut på en hylle hvor man får flott utsikt over Haugsværfjorden og Masfjorden. Herfra ser en også Neset ved Solheim og Solheimsøyna fra en annen vinkel. Vi tok en rast her og det var deilig å kjenne litt kjølig luft igjen. Etter en sommer fullspekket med lange turer i varme temperaturer, var høsten virkelig etterlengtet i år.
Med unntak av å bli fintet ut et par ganger av diverse andre tråkk og rødmerkede stier, fulgte vi stort sett samme rute ned igjen til bilen. Vi bestemte oss for å kalle det en dag og valgte å kjøre den noe smale veien via Solheim og Haugsvær for å se oss litt om før vi kom inn igjen på E39 til Bergen, og tror du ikke solen kom frem akkurat i det vi satte oss i bilen?
Takk for nok en flott dag på tur, Harald.
Kart
User comments