Austanbotntraversen (25.07.2021)
Written by dagste (Dag)
| Map |
|
|---|
| Ascents | Austanbotntinden S2 (2,042m) | 25.07.2021 |
|---|---|---|
| Store Austanbotntinden (2,204m) | 25.07.2021 | |
| Søre Austanbotntinden (2,103m) | 25.07.2021 | |
| Austanbotntinden V0 (2,175m) | 25.07.2021 | |
| Vestraste Austanbotntinden (2,020m) | 25.07.2021 | |
| Vestre Austanbotntinden (2,100m) | 25.07.2021 |
Austanbotntraversen på kanskje sommerens beste dag
Etter noen fantastiske dager i Romsdalen hadde vi veldig lyst på en tur til i Jotunheimen før turen gikk tilbake til Oslo. Værmeldingen viste fantastisk vær de neste to dagene i Hurrungane. Etter dette skulle det bli betydelig dårligere vær, med minusgrader og vind.
Da vi pakket inn i bilen på parkeringsplassen i Vengedalen møtte vi et par som hadde kjørt fra Frankrike i sin campervan for å ha klatreferie i Norge. De kunne fortelle at de kom fra Hurrungane og hadde gått Austanbotntraversen. Vi ble inspirert, og bestemte oss for å prøve det samme dagen etter. Det eneste rommet som var ledig i Sveitservillaen ble dermed booket og vi satt straks kursen mot Turtagrø.
Kvelden på Turtagrø ble brukt til planlegging av turen, med gjennomgang av utfordringene man møter på traversen. Det var meget detaljerte beskrivelser av en rekke mindre utfordringer på Peakbook - mye mer detaljert enn det man finner for eksempelvis Skagastølsryggen. Vi tolket dette som at vansklighetsgraden nok var noe høyere (det er den ikke).
Vi startet turen cirka halv ni fra Berdalsbandet. Kursen var staket ut på GPSen, så det gikk fint å finne veien til ryggen som leder opp mot S2. Temperaturen var over 20 grader da vi startet klyvingen oppover ryggen. Mye løst her, så forsøkte å holde litt avstand.
Vel oppe på ryggen der man må passere steinblokken på høyre side og klyve ut i vestveggen valgte vi å sikre. Etter dette utsatte partiet gikk vi videre i short rope og sikret sporadisk ved å dra tauet rundt nabber og lignende.
Det var morsom og enkel klyving opp på pinakkelen, men kan absolutt forstå at den blir betydelig mer krevende om det er vått eller snøvær. Da dette var første gang på turen tenkte vi å gå enkleste vei, for deretter å gå den mer direkte varianten neste gang. Etter rappellen valgte vi derfor omgåelse på høyre side av det bratte partiet opp mot Søre. Vi sikret først en taulengde. Videre fortsatte vi med løpende sikring.
Eggen videre nordover fra Søre var fantastisk. Absolutt noen luftige passasjer, men ikke mer enn at man kan holde godt driv. Ved foten av eggen mot Store gikk vi ned til høyre og ut i renna.
Selv om jeg ikke har gått den direkte varianten vil jeg tørre å påstå at denne er et bedre valg enn renna for mange. Den direkte varianten er beskrevet som klatring i fast fjell. Det samme kan man ikke si om renna. Det er veldig mye løst og vanskelig å unngå løse partier selv om man holder ut i kantene av renna. Vi forsøkte først i klatre med løpende sikring, men gikk over til vanlige taulengder slik at man kunne sette standplass på steder som er godt beskyttet for steinsprang.
Ved toppvarden møtte vi en annen gjeng på tre (far og to sønner) som hadde gått Austabotntind. De knipset noen bilder av oss på toppvarden. Etter å ha nytt den fantastiske utsikten mot noen av de flotteste toppene i Norge gikk vi et lite stykke tilbake langs ryggen for å finne et sted å ta en pause. Det er ikke hver dag man kan nyte matpakken i 20+ grader på en 2 000-meter i Hurrungane - helt fantastisk!
Veien tilbake til Berdalsvannet gikk uten problemer. Vi var begge veldig overrasket over hvor fint det var å gå tilbake. Ingen steinur her - flate steiner og fin sti, godt merket med varder hele veien.
Totalt brukte vi cirka 10 timer.
User comments