Sogndal: Herlig skoddetur fra Mundalen (11.07.2021)
Written by ligroenb (Lise Grønbukt)
| Characteristic | Hillwalk |
|---|---|
| Duration | 9h 13min |
| Distance | 22.5km |
| Vertical meters | 2,370m |
| GPS |
|
| Ascents | Jordalsnipa (1,453m) | 11.07.2021 13:04 |
|---|---|---|
| Heimstagretta (1,494m) | 11.07.2021 14:18 | |
| Fremstagretta (1,315m) | 11.07.2021 16:28 | |
| Visits of other PBEs | Fribakkholten (565m) | 11.07.2021 10:37 |
Yr hadde meldt skodde om morgenen, men lettskyet og etterhvert sol fra kl 09. Spent var vi da Hilde kom og møtte meg i Fjærland kl 08:30. Kom oss av gårde etter en stund. Småyr i lufta, mens skodda fortsatt hang oppe i fjellet.
Vi kjørte Hilde sin bil opp til Heimastølen. Det var bra, for denne veien er litt humpete og det er endel grøfting og graving underveis. De holder visstnok på med kraftutbygging oppe i Mundalen, og etablerer brakkeleirer blant annet.
Vi hadde begge lest turrapporter og sett på ruta. Allikevel satte vi ( litt for friskt ) av gårde oppover og fulgte veien et godt stykke før den går over til en rødmerket sti. Vi hadde gått ca 1,8 km og 200 hm før jeg fikk en snikende følelse av at noe var galt. Sjekket sporet og kartet og fant ut at vi var helt på feil kurs! Irriterende nok, men ikke noe å gjøre med det! Vi snudde tvert om og fant etter hvert stien mot Holten, like ved parkeringen! Fikk varmet opp beina iallfall til vi skulle starte på den bratte stien oppover mot Holten.
Det var fortsatt småyr i lufta, men vegetasjonen var også veldig fuktig, så våte ville vi blitt uansett, og ingen grunn til å kle på seg mer enn shorts og topp som vi hadde på oss. Da vi nærmet oss punktet vi skulle opp på hylla som går opp til Heimstagretta, så det endelig ut til at været skulle lette. Fremstegretta lå under skydekket, nesten hele Heimstegretta også, men litt skodde fortsatt opp mot Jordalsnipa. Vi var superoptimistiske og satte kursen mot Jordalsnipa. Da vi kom på starten av ryggen mot Jordalsnipa, ville Hilde vente på meg mens jeg gikk på toppen. Hun var ikke helt gira på den bratte ryggen uten sikt, sleipt og vått. Jeg la derfor igjen sekken og la i vei. Lett opp bratta, så slakt og grei rygg videre helt til ytterste varde på Jordalsnipa. Det er flere punkt her som har så og si samme høyde, umulig å si helt sikkert hva som er høyest.
Vel nede igjen, la vi vei oppover mot Heimstegretta. Null sikt, men greit å finne veien. På toppen var det sjølsagt ikke mye utsikt, og vi var begynt å tenke tanken å returnere samme veg ned igjen og da droppe siste toppen. Jeg så en varde som mest sannsynlig markerte en rute ned nordryggen, men det var helt uaktuelt å begynne ned der i skodda. Jeg tok meg en ørliten matbit, og mens jeg gjorde det, fikk vi endelig nok sikt til å kunne stake ut en grei rute ned østryggen av Heimstegretta. Da heiv vi oss rundt og startet returen nedover i noe lause og sleipe steiner. En kan gå på noen svaparti helt ute på ryggen, men vi holdt oss på snøfeltene nedover, som var relativt myke og greie å gå på. Deilig å kunne spare beina for ekstremt glatte steiner!
Det virket nok en gang til å lette litt i skydekket da vi beveget oss i retning Fremstegretta. Vi så vel også til og med en liten gløtt av blå himmel en liten stakket stund. Fremstegretta lå fri fra skodde, til min store lettelse. Hilde ventet på meg ved vatnet 1140 mens jeg skyndte meg på toppen. Her var flott utsikt ned mot Fjærland og Mundalen.
Etterpå var det vare å skrå seg nedover og komme seg inn på det vage tråkket fra Holtafossen ned mot Holten igjen. Deretter forsiktig retur nedover den bratte stien på særs sleipt underlag.
Alt i alt en fantastisk tur i storslagne omgivelser, selv om vi ikke fikk nyte utsikten til det fulle. Den fortjener allikevel en sterk terningkast 5.
User comments