Bukkeholstindtraversen (03.07.2021)  6

Written by alexw (Alex) GSM

Start point Leirvassbu (1,416m)
Endpoint Geitsætre, Leirdalen (1,030m)
Characteristic Hillwalk
Duration 13h 31min
Distance 22.5km
Vertical meters 1,489m
GPS
Ascents Ø3 for Søre Bukkeholstinden (2,005m) 03.07.2021 11:27
Ø2 for Søre Bukkeholstinden (2,035m) 03.07.2021 11:31
Ø1 for Søre Bukkeholstinden (2,050m) 03.07.2021 11:34
Søre Bukkeholstinden (2,058m) 03.07.2021 11:44
Vest for Søre Bukkeholstinden (2,015m) 03.07.2021 12:11
Store Bukkeholstinden Sørøsteggen (2,044m) 03.07.2021 12:34
Store Bukkeholstinden (2,213m) 03.07.2021 13:12
Midtre Bukkeholstinden Øst (2,154m) 03.07.2021 14:22
Midtre Bukkeholstinden Vest (2,135m) 03.07.2021 14:51
Bukkeholstinden V1 (2,166m) 03.07.2021 15:20
Bukkeholstinden V2 (2,166m) 03.07.2021 15:31
Bukkeholstinden V3 (2,161m) 03.07.2021 16:00
Bukkeholstinden V4 (2,166m) 03.07.2021 16:16
Bukkehøe (2,314m) 03.07.2021 17:00
En varm og solrik morgen på Leirvassbu. Utsikt mot Kyrkja.
En varm og solrik morgen på Leirvassbu. Utsikt mot Kyrkja.

En solrik lørdag i starten av juli ved Leirvassbu. Årets hittil varmeste dag og opp til 18 varmegrader i 1400 meters høyde.

Gikk fra Leirvassbu litt før kl. 8 østover i retning Kyrkjeglupen på merket DNT-sti mot Spiterstulen. Allerede fra tidlig om morgenen var det varmt, gikk i short og t-skjorte under hele turen. Kyrkja tar seg flott ut fra Kyrkjeglupen og det er et tydelig blikkfang på høyre side av stien. Fra Kyrkjeglupen tok jeg av stien og gikk litt nedover forbi Tverrbytthornet, før jeg begynte å gå slakt oppover mot Tverrbytna. Et lettgått terreng å gå i her. Elven var ganske stri i dag, så måtte gå 500 meter langs den oppover for å krysse den tørrskodd. Tok dagens første pause etter å ha hoppet over Tverrbytna.

Kyrkja fra Kyrkjeglupen.
Kyrkja fra Kyrkjeglupen.
Kyrkja fra Kyrkjeglupen.
Kyrkja fra Kyrkjeglupen.

Fra Tverrbytna gikk jeg på skrå oppover og siktet på ryggen som fører opp til Søre Bukkeholstinden (2058 m) - dagens første topp. Det er ett klyveparti på ca. 1950 meter som er bratt, men det føltes hverken luftig eller utsatt. Gikk ikke helt ytterst på ryggen, men litt til venstre for den i sydsiden.

Ved klyvepunktet nedenfor Østligste fortopp til Søre Bukkeholstinden.
Ved klyvepunktet nedenfor Østligste fortopp til Søre Bukkeholstinden.

Fra østligste fortopp til Søre Bukkeholstinden kunne jeg se traséen videre over ryggen. Herfra flater det mer ut, og det stiger slakt ca. 50 høydemeter opp til Søre. Man går over noen småtopper, der enkelte av dem har en bratt og luftig rygg ned mot vest, men disse kan lett omgås ved å trekke litt ned i sydflanken for enklere passering.

Østligste fortopp til Søre Bukkeholstinden, eller Ø3. Passerte denne til høyre i bildet.
Østligste fortopp til Søre Bukkeholstinden, eller Ø3. Passerte denne til høyre i bildet.
Ryggen opp mot Søre Bukkeholstinden.
Ryggen opp mot Søre Bukkeholstinden.

Nådde Søre Bukkeholstinden 4 timer etter start på Leirvassbu. Den lille toppen Vest for Søre Bukkeholstinden (2015 m) har en bratt hammer mot vest, som ikke lar seg passere med mindre man har klatreutstyr. Dermed måtte jeg gå på snøen ca. 50 meter langs brattfjellet på nordsiden ved breen.

Store Bukkeholstinden fra Søre Bukkeholstinden.
Store Bukkeholstinden fra Søre Bukkeholstinden.

Opp til Store Bukkeholstinden (2213 m) var det noe bratt siste bakken opp sydfra, enkel klyving. Bra utsikt på toppen, da det går ganske bratt ned på omtrent alle sider. Tok lunch her, mens jeg vurderte om jeg skulle gå videre eggen mot de vestre Bukkeholstinder. Herfra venter det mest krevende partiet på Bukkeholstindtraversen. Siden det var så tørt og pent vær denne dagen, valgte jeg å prøve eggen vestover for å se hvordan det ser ut. Først må man ned fra Store Bukkeholstinden. Det er noe bratt her, men ikke spesielt luftig. Videre flater det mer ut og man må litt opp igjen. Her blir eggen en del smalere og mer luftig, særlig mot syd går det svært bratt ned. Valgte å passere dette partiet ved å gå litt nedenfor eggen mot nordøst. Det var enkelt og føltes ikke luftig. Like etterpå begynner eggen å gå nedover, og dette er det mest luftige punktet på ryggen. Eggen er ganske smal her, så valgte i stedet å passere den mot nordøst. Her er det noe løst, så jeg gikk mest mulig på fast fjell. Omgåelsen er kort, man må først ta seg litt ned, for så å traversere bortover fjellet inntil man kommer ut på ryggen igjen omtrent nederst i skaret. Herfra er det enkelt opp til Midtre Bukkeholstinden Øst (2154 m).

Varden på Store Bukkeholstinden.
Varden på Store Bukkeholstinden.
Den mest luftige eggen mellom Store Bukkeholstinden og Midtre Bukkeholstinden Øst. Førstnevnte topp i bakgrunnen. Omgikk denne eggen nedover mot nordøst (til venstre i bildet).
Den mest luftige eggen mellom Store Bukkeholstinden og Midtre Bukkeholstinden Øst. Førstnevnte topp i bakgrunnen. Omgikk denne eggen nedover mot nordøst (til venstre i bildet).

Mellom Midtre Bukkeholstinden Øst og Vest (2135 m) lå snøen nesten helt opp til ryggen mot nord. I syd går det stupbratt ned mot Tverrbytnede. Flatt og lettgått terreng mellom disse toppene. Fra Midtre Bukkeholstinden Vest kan man enten ta seg ned til Tverrbytne og tilbake mot Leirvassbu, eller gå videre Bukkeholstindtraversen mot Bukkehøe (2314 m). Siden været var veldig bra og formen god, valgte jeg å fortsette fjellryggen videre.

Fra Midtre Bukkeholstinden Vest med utsikt over Søre Illåbrean.
Fra Midtre Bukkeholstinden Vest med utsikt over Søre Illåbrean.
Fra Midtre Bukkeholstinden Vest mot Bukkeholstinden V1 og Nørdre Bukkeholstinden. Bukkeholsbrean til høyre.
Fra Midtre Bukkeholstinden Vest mot Bukkeholstinden V1 og Nørdre Bukkeholstinden. Bukkeholsbrean til høyre.

Det gikk effektivt bortover til Bukkeholstinden V1 (2166 m), V2 (2166 m), V3 (2161 m) og V4 (2166 m). Fra V1 så jeg ned mot Nørdre Bukkeholstinden (2149 m). Traséen over dit inkluderer en svært kort passasje over bre via Bukkeholsbandet, så jeg droppet denne i dag. Da jeg stod oppe på V2 og så over mot V4 var jeg litt spent på hvor bratt det er opp dit. Fikk erfare at det ser mer vanskelig ut enn det er. Man må opp en noe bratt klyvehammer, men det er gode tak og klyvingen er kort. Det føltes ikke luftig heller.

Fra Bukkeholstinden V1 mot Nørdre Bukkeholstinden. Bukkeholsbandet ses i midten av bildet. Det er en svært kort brepassasje her.
Fra Bukkeholstinden V1 mot Nørdre Bukkeholstinden. Bukkeholsbandet ses i midten av bildet. Det er en svært kort brepassasje her.
Fra Bukkeholstinden V3 mot Nordøst for Bukkeholstinden V3.
Fra Bukkeholstinden V3 mot Nordøst for Bukkeholstinden V3.

Vest for Bukkeholstinden V4 ligger Vakkerbandet. Herfra går det 50 høydemeter bratt opp mot Bukkehøe. Valgte å gå litt til venstre for selve ryggen, da ryggen er brattere og består av hvitt fjell. Passasjen er ikke spesielt vanskelig, bortsett fra at det er bratt.

Bukkehøe (2314 m). Galdhøpiggen ses til høyre.
Bukkehøe (2314 m). Galdhøpiggen ses til høyre.

Oppe på Bukkehøe-platået er det et slakt og lettgått terreng å gå i. På toppen er det forøvrig stupbratt ned mot Nørdre Illåbrean og Tverråbrean i øst. Nådde varden på Bukkehøe (2314 m) 9 timer etter start. Fantastisk utsikt fra denne toppen! Akkurat samtidig som jeg stod på toppen møtte jeg på 3 andre + en hund som het Mira, som kom opp fra Nørdre Bukkehøe (2100 m). Vi ble enige om å slå følge ned til Geitsætre i Leirdalen hvor de hadde teltet og parkert bilen. En i turfølget, Janne, var så grei og sa at hun ville tilby å kjøre meg tilbake til Leirvassbu. Det gjorde meg veldig glad, så dermed trengte jeg ikke å gå de 8 kilometerne på veien som avslutning på turen.

Nydelig utsikt på Bukkehøe. Her mot sydvest.
Nydelig utsikt på Bukkehøe. Her mot sydvest.
På vestryggen til Bukkehøe. Langt der nede ses Søre Illåe, elven vi skal krysse før vi er nede i Leirdalen.
På vestryggen til Bukkehøe. Langt der nede ses Søre Illåe, elven vi skal krysse før vi er nede i Leirdalen.

Vi gikk ned vestryggen fra Bukkehøe og brukte ganske god tid og nøt finværet. Gikk over noen snøfonner som gjorde nedoverbakkene noe mer behagelig. Nede ved Søre Illåe valgte vi å krysse ved Illåskaret, ved ca. 1450 m. Her lå en snøfonn som det enkelt lot seg gjøre å gå over. Dermed trengte vi ikke å vade over elven, for den var ganske stri denne dagen, også høyt her oppe, litt over en km fra brekanten. Langs Ytre Illåe gikk vi på en sti ned til Leirdalen.

Bukkeholstindtraversen er en veldig flott og lang fjellrygg med nydelig utsikt med en del artig klyving uten de store tekniske vanskeligheter. Det ble mange fjelltopper over 2000 meter denne dagen :-)

Kart

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.