Tufter rundt Langelivatnet - komplett liste! (22.06.2021)
Skrevet av knutsverre (Knut S. Andersen)
| Startsted | Lappen (70moh) |
|---|---|
| Sluttsted | Samme (70moh) |
| Turtype | Fjelltur |
| Turlengde | 7t 30min |
| Distanse | 15,9km |
| Høydemeter | 859m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Såtene (512moh) | 22.06.2021 15:08 |
|---|---|---|
| Andre besøkte PBE'er | Steinhus i Tarlebøveien (176moh) | 22.06.2021 13:45 |
| Urheim (ruin) (411moh) | 22.06.2021 14:30 | |
| Fjeldborg (ruin), Langelien (509moh) | 22.06.2021 15:03 | |
| Grevbu (493moh) | 22.06.2021 15:37 | |
| Venus (ruin) (531moh) | 22.06.2021 15:47 | |
| Norrønahytten (ruin) (584moh) | 22.06.2021 16:05 | |
| Norrønavarden (586moh) | 22.06.2021 16:10 | |
| Varegg (ruin) (608moh) | 22.06.2021 16:33 | |
| Solhaug (ruin), Langelien (576moh) | 22.06.2021 16:43 | |
| Heimborg (ruin) (556moh) | 22.06.2021 16:49 | |
| Fjellheim (ruin), Langelien (539moh) | 22.06.2021 17:03 | |
| Frihytten (ruin) (523moh) | 22.06.2021 17:14 | |
| Krypind (491moh) | 22.06.2021 17:30 | |
| Solglytt (ruin) (501moh) | 22.06.2021 18:09 | |
| Hardbakka (ruin) (220moh) | 22.06.2021 19:45 |
Flott tur i perfekt sommervær med Helge Titland. Vi trasket den vanlige veien fra Lappen langs Svartediket og opp Våkendalen til demningen ved Tarlebøvatnet. Herfra fulgte vi sti oppover mot Langelivatnet. Kort etter stistart dukket det opp en nyskjerrig røyskattfamilie som pilte frem og tilbake mellom store steiner/trappetrinn i stien. Artig syn! Da vi var på høyde med Urheim (ruin) forlot vi stien og bakset oss frem i strevsomt og tilgrodd terreng til ruinene etter hytten Urheim.
Urheim
bærer virkelig sitt navn med rette! På vestsiden av tuften er det bygget en liten terrasse. Mulig sted for utedo under en stor stein like nord for tuften. Hytten er omtalt i Bergensernes Fjellverden II (BFII) på side 133-5. Den ble bygd i 1903 av gråstein fra uren og dekket med et enkelt tak. Det er ikke kjent hvem som bygde hytten, men den ble brukt av familiene Didriksen, Teigland og Persen fra 1916 til 1919, senere av Persen til omkring 1930. Det finnes en skisse av hytten på side 134 i BFII med navnet Urheim og 19-03 meislet inn i steinene. Den var et eiendommelig byggverk en svær stein som "vegg" mot vest og et lite vindu i romansk rundbuestil! Det var var plass til fire personer i hytten, men heller ikke mer. Arealet på hytten er klart minst ved gulvet, men et sinnrikt system med en nedfellbart lem sørget for liggeplass for 4 på en slags hems! Etter 1930 forfalt hytten gradvis, men var antagelig rimelig intakt omkring 1988 i følge tegningen til Strøm.
Fra Urheim gikk vi tilbake til stien gjennom samme type tilgrodd og steinete terreng, og videre opp til demningen i NV-enden av Langelivatnet.
Neste stopp var ruinene etter Fjeldborg (ruin), Langelien.
Fjeldborg
Hytten Fjeldborg lå fritt og fint til på den nordligste delen av Såtene, knappe 100 m SØ for høyeste punkt på Såtene. Litt sør for ruinen står det et gjennomrustet flaggstangfeste. Hytten er omtalt i BFII på side 137-8. Den ble bygget i årene 1903-05 av brødrene Harald og David Hansen, Peter Goderstad og Olaf Gjesdal, og hadde reg.nr. 21 i Bergen kommunes hyttereglister. Nummerering av hyttene på Byfjellene er altså ingen ny idé! Axel Thrane overtok hytten i 1917, og brukte den flittig til 1924 da den ble solgt til noen ungdommer i Fjellveiens Idrettslag. Eierforholdene senere er mer uklare, men hytten var angivelig i bruk til 1970. Etter det må den ha forfalt gradvis, og sto til nedfalls i 1988.
Vi tok turen bort til varden knappe 100 m NV for hytten. Denne står på den høyeste av småtoppene på Såtene. Såtene 512 legges inn som ny topp med PF 25 da en må ned til Langelivatnet 487 moh for å komme til en høyere topp.
Ned igjen til nordenden av Langelivatnet der vi hadde en matpause og var en snartur bortom Grevbu før vi fortsatte til neste mål:
Venus (Fløhytten)
Hytten lå høyt og fritt til langs stien fra nordsiden av Langelivatnet mot Vidden. På vei oppover mot tuften ser en tydelig på avstand en stor stein som er reist på høykant hvor det var montert et flaggstangfeste.
I omtalen i BFII på s. 149-50 står det at hytten antagelig ble reist i 1905 av Løken og Rasmussen som begge bodde i Fløen, noe som ga opphav til navnet Fløhytten. Hytten ble senere utvidet i to omganger. Det er ikke kjent hvor lenge hytten var i bruk, men den sto til nedfall i 1965-66. Ellers beskrives det en tragisk drukningsulykke på Langelivatnet i januar 1925 under ishockeyspill der en person med tilknytning til hytten gikk i en råk og druknet.
Fra Venus (ruin) fortsatte vi på stien mot Vidden, men tok av fra stien oppover mot nord ca. 500 moh i retning mot Norrønahytten (ruin). Ingen tydelig sti her, men lettgått terreng.
Norrønahytten
Det var restene av en imponerende hyttetomt og anlegg som møtte oss da vi nærmet oss stedet.
Norrønahytten er utførlig omtalt på s. 163-8 i tekst og bilder i BFII. Hytten ble oppført i 1902 av medlemmer i Idrettslaget Norrøna som rekrutterte medlemmer fra området Korskirkealmenningen - Skivebakken. Det var en svær hytte med 18 sengeplasser. Hallen var holdt i "norsk stil" og prydet med utskjæringer og ornamenter. En 500 m lang løypestreng ble satt opp under byggeperioden. Taket ble tekket med skiferstein fra Voss skiferbrudd. Det ble skåret og tørket torv til ovnsfyring. Hytten var opprinnelig i en slags sveitserstil, men ble ombygget flere ganger, bl.a. i 1940 da den mistet noe av sitt særpreg. Norrøna idrettslag fostret mange fremtredende idrettsfolk, og hytten ble flittig benyttet som samlingssted i forbindelse med stevner og konkurranser, både sommer og vinter. Utover i 1960-årene avtok bruken av hytten. Den begynte å forfalle, og i 1962 ble det vedtatt at den måtte fjernes. Den ble, som den første av Byfjellshyttene, brent kontrollert ned i november 1963.
Norrønavarden
Denne flotte bautaen står på en haug med fantastisk utsikt ca. 60 m vest for hytten. Her er det en minneplate ned navnene på 12 personer som falt for sitt land under krigen 1940-1945.
Fra Norrønahytten gikk vi langs og litt nedenfor stien over Vidden mot nest mål - ruinene etter
Varegg (ruin) er omtalt på s. 153-4 i BFII. Hytten ble bygget i 1905 av fire kamerater. En av disse var Cato Thomsen. Den lå værhardt til nesten oppe Vidden, vel 600 moh. Hytten skiftet eiere flere ganger mellom 1918 og 1933 og var eid av Magnus Berland da den blåste ned mellom 1940 og 1945.
Fra Varegg (ruin) fulgte vi sti nedover igjen mot Langelivatnet. Stien går gjennom stedet der ruinene etter hytten Solhaug (ruin), Langelien ligger.
Solhaug er omtalt på s. 151-2 i tekst og med bilder i BFII. Den ble i følge registeret bygget i 1905, og hadde Reg.nr 32 i Bergen kommunes hytteregister. Hytten besto opprinnelig av et rom, og ble senere utvidet med et lite soverom mot sør. Frem til 1930-årene var det forskjellige eiere/brukere. Harald Manum og venner utvidet hytten i flere omganger, noe som etterhvert gjorde at den fikk en ganske eiendommelig form. I 1936 opphørte bruken av hytten som da gradvis forfalt. Deler av byggverket sto visstnok til ut i 1980-årene, men fremsto som en ruin i 1988.
Fra Solhaug (ruin), Langelien kunne vi se rett ned på neste turmål - ruinen etter
Heimborg (BFII s. 148) hadde registreringsnummer 33 i Bergen kommunes hytteregister. Den lå på en liten haug øst for Langelivatnet og NV for vatnet i Blautdalen. Det finnes ingen opplysninger om hytten bortsett fra at den ble bygget omkring 1905 og revet i 1964. Det var en meget enkel hytte av tre med grunnflate på 16 kvm. I dag er ovnen og ovnsrøret de tydeligste tegnene på at det har stått en hytte på stedet.
Fra Heimborg (ruin) fortsatte vi uten sti i lettgått terreng på vestsiden av det lille vannet i Blautdalen til ruinene etter
Fjellheim (Snappen)
Hytten lå på en liten haug like øst for bekken. Ruinen er godt synlig på avstand.
Hytten er omtalt i tekst og bilder BFII s. 146-7. Den hadde nummer 23 i Bergen kommunes hytteregister. Som mange av de andre hyttene i området ble også denne oppført omkring 1905. Det var en enkel, liten trehytte på 14 kvm. Eierne/brukerne var medlemmer av Langelien Skiklubb. De hadde tydeligvis egen skiklubb her oppe omkring 1916! Hytten begynte å forfalle etter 2VK, men eksisterte fortsatt - om enn i sørgelig forfatning - i 1959 i følge et bilde i BFII. Materialer fra hytten ble brukt til reparasjon av nabohytten Frihytten (ruin), og resten ble revet 1963-64.
Fra Fjellheim (ruin), Langelien var det ikke lange stykket ned tll neste mål - ruinene etter
Frihytten
Frihytten ligger ca. 120 m vest for og litt lavere enn Fjellheim.
Hytten er omtalt i tekst og bilder på s. 143-5 i BFII. Den ble bygget i 1905 av fire kamerater som da var i 20-års alderen. Materialene ble kjørt med hest og vogn inn gamle Svartediksvei, båret opp Hardbakkedalen og Ramdalen (mot Ramberget?) hvor det var så bratt at det måtte bygges trappetrinn på de bratteste stedene. På gamle kart skal visstnok stien være inntegnet. Den første Frihytten var på 25 kvm og besto av et rom med 4 køyer samt et lite kjøkken. Denne hytten hadde en høy og dristig utforming med spisse takvinkler. Hytten ble flittig brukt både sommer og vinter, og eierne deltok i hopprenn i Norrønabakken og var aktive i Langelien Skiklubb. Den opprinnelige kameratflokken gikk etterhvert i oppløsning, og bruken av hytten avtok. Under en stormnatt i 1940-årene blåste den opprinnelige Frihytten ned.
I 1960-70 årene ble det bygget en ny hytte på samme sted med rester av materialer fra den gamle hytten og fra nabohytten Fjellheim (ruin), Langelien som var falleferdig. Den nye hytten ble omtalt som den "falske" Frihytten. Hyttetaket blåste av denne i 1986, og ble ikke reparert, noe som førte til gradvis økende forfall.
Fra Frihytten gikk vi nedover mot Langelivatnets SØ ende. Det var her hytten Krypind som Kjell51 (Kjell Øijorden) gjorde oss oppmerksom på tidligere (avisartikkel i Bergens Tidende 1. mars 1924) skal ha ligget. For mer informasjon se den fine artikkelen tll Kjell fra 22.juni 2021! Ved en ren tilfeldighet hadde Kjell vært i nøyaktig samme område som oss bare noen timer tidligere på dagen, og funnet det sannsynlige stedet der Krypind lå, noe vi ikke var kjent med under vår tur.
Krypind
Hytten er ikke omtalt i BFII. Den ble antagelig bygget omkring 1894-95 som den aller første av hyttene i Langeli-området. Den var knøtt liten ca. 2x3 m, mest som et dukkehus, men godt utstyrt med benker og husgeråd. Hytten ble revet omkring 1915.
Kjell og vi fant helt uavhengig av hverandre frem til stedet - GPS 32V 301913 6701754 491 moh. På stedet vi mener hytten har stått er lyng og mose flekket av fjellet slik at stedet viser som en lys flekk i terrenget. Det er lagt opp noen steiner i overkant og i underkant av den lett skrånende flaten som kan ha vært deler av en slags grunnmur.
Det er uvisst hvem som har laget og brukt vorren, og hvor gammel den er. Stedet er lagt inn i Kulturminnesok.no av Helge som Vorr ved Langelivatnet
Beliggenhet av tuften for Krypind passer med beskrivelsen "Like ved Langelivannets sydøstre ende" i BT-artikkelen fra 1924.
I boken Bak Blåmannen av Dag Sletten (DS) (2008) står artikkelen "EN JULEKVELD PÅ LANGELIEN" (side 247). Her refereres deler av samme historie om hytten Krypind, men i følge bokteksten virker det som om Sletten tror hytten lå der Solglytt (ruin), også kalt Huldraborg, sto lenger sør. På et bilde i samme bok på side 248 tatt fra vest mot østsiden av Langelivatnet som viser hytten Helgheim, skriver DS imidlertid "Den hytten som Eugen Krantz forteller om (Krypind), sto på andre siden av vannet". Dette passer bra med "vår" beliggenhet av Krypind, men ikke så godt med Solgløtt (Huldraborg).
Vel fornøyd med å ha gjenfunnet stedet for Krypind gikk vi til demningen og utløpet av bekken fra Langelivatnet opp på høyden vest for elveutløpet. Her lette vi etter tuftene for Troldheim - en hytte som er tegnet innpå et eldre kart over området øst for Solglytt (ruin). Vi fant ingen sikker tuft her - bare noen steiner som så ut til å være stablet sammen på GPS 32V 301911 6701448 500 moh. Videre til dagens siste mål
Solglytt, også kalt Huldraborg, Døvehytten og Sporveishytten!
Hytten er omtalt på s. 142-3 i BFII. Den ble antagelig bygget omkring 1905, ukjent av hvem. Den hadde nr. 24 i Bergen kommunes hyttereglister og var en forholdsvis stor hytte på en og en halv etasje med spisst tak og et utbygg. Grunnflate på 21 kvm. I 1910 overtok Døves Idrettsklubb hytten. En del materialer ble flyttet fra den gamle hytten Fjeldglimt (ruin) på NV-siden av Øvre Jordalsvatnet og gjenbrukt her. Omkring 1923 ble hytten solgt til Bergens Sporveisfunksjonærers Turn- og Idrettslag. Den fikk da navnet Huldraborg. Hytten skiftet på nytt eier i 1948 da den ble kjøpt av en privatperson. Den var da i elendig forfatning, men ble reparert og flittig brukt til ut i 1960-årene da eieren ble syk. Hytten ble revet i 1964.
Det var enda tidlig på kvelden, og vi bestemte oss for å gå ned en uvanlig rute fra Langelivatnet, nemlig i det som er beskrevet som Råka. Helge hadde gått her tidligere og funnet små, men tydelige nok varder et stykke nedover i lien. Det gjorde vi også denne gangen, men på omkring 400 moh forsvant/mistet vi vardingen. Herfra er det et meget strevsomt, fullstendig tilgrodd og bratt terreng videre nedover. Ingen fornøyelse i det hele tatt.
Helge har tidligere funnet ruinene etter en utløe i dette området og lagt det inn i Kulturminnesok.no.
Vi kjempet oss bort til stedet og videre ned til den vanlige stien i Hardbakkedalen.
Tusen takk til Helge for en meget flott og innholdsrik tur!
Kommentarer
Den ukjente hytten Troldheim
Skrevet av Kjell51 10.10.2022 10:47Har trolig funnet bilde av hytten Troldheim i Marcus ubb-bros-02390
Jeg har lagt til ny info og bilder i min tur 22.06.2021.
Fjellformasjoner bak hytten er identisk på Marcus og mitt bilde.
Gratulerer med fullført liste
Skrevet av hbar 24.06.2021 10:43Gratulerer med å ha besøkt alle hyttene nevnt i BF II! :)
Sv: Gratulerer med fullført l
Skrevet av knutsverre 25.06.2021 13:20Takk for det, Harald! Du har gjort en flott innsats med å gjenfinne og GPS-lokalisere disse gamle tuftene, noen av dem slett ikke enkle å finne igjen. Det gjør alt mye enklere for oss som kan gå i dine spor. God sommer!
Re: Sv: Gratulerer med fullfø
Skrevet av hbar 25.06.2021 13:43Takk! Og god sommer til deg også!