Vårskitur "på overtid" til Storhøe Dovre (01.05.2021)

Etter gårsdagens stortur til Nummestolane var vi i dag i bevegelse nordøstover, nærmere bestemt Oppdal. Været var imidlertid bra, fomen ikke så verst heller; og Knut og jeg var skjønt enige om at tur måtte vi på i dag også. Knut hadde lokalisert Storhøe 1716 moh sørøst for Fokstugu som et passe turmål, og slik ble det. Lite snø men svak vind og skiftende skydekke da vi parkerte like vest for Fokstugu. Etterhvert "spissrotgang" mellom snøfeltene, og kryssing av bare partier; heldigvis lite stein i terrenget i starten. Vekslende føre, heldigvis gjennomgående nokså hardt slik at vi unngikk gjennomtråkk

Vi ble etterhvert i tvil hvilken "hø" som var Storhøe 1716, men beveget oss uansett i sørøstlig retning mot de aktuelle "kandidatene"; minst to i tallet..
Det ble tilslutt klart at Storhøe 1707som vi lenge hadde trodd var riktig topp; ikke var det; vår destinasjon lå ytterligere et par kilometer videre i sørøstlig retning. Vekslende føre, hardt nederst, så et mellomparti med et tynt lag løssnø, mens det øverst oppe ble mer og mer fonnete og skavlete.
I skrå nordflanke like før Storhøe 1716 stadige drønn i snøen, men med terrenghelning på vesentlig mindre enn 30 grader var ikke bekymringen for skred særlig stor.
Storskavlet "vaskebrettføre" av verste sort opp vestflanken av Storhøe 1716, Knut valgte her å gå til fots; en strevsom øvelse med stadige dype nedtråkk i snøen.
Kald bris på toppen og lett snødrev fra nordlig kant, og alt av medbrakt tøy måtte tas på. Nedkjøringen gikk bedre enn man kunne frykte; største utfordringen var å finne en farbar trase gjennom labyrinten av snøfelter og snøfrie partier; noe som gikk relativt greit., uten at skiene ble utsatt for nevneverdige skader av oppstikkende stein og grus.
Etter en drøy times storslalåm var vi nede ved bilene, akkurat idet solen forsvant bak fjellene i nordvest, godt fornøyde med nok en fin turdag, og bare 3 kvarters kjøring til Hotel Skifer i Oppdal