Rinddalshyrna og Vasstekehyrna fra Flo (19.04.2021)

Denne turen var litt ad hoc da den planlagte turen til Midtstolhyrna plutselig utgikk pga. tunnellarbeid. Hele oppholdet i Stryn var forsåvidt ad hoc. På veg sørover fra Sunnmøre, etter langturen til Risenosa fra Viddal) bestemte vi oss for å utnytte det strålende været og booka oss inn på et koselig vertshus i Stryn, for en ekstra dag til fjells før det var tilbake til hverdagen. Vi var begge småslitne etter 1800 høydemeter og nesten sju timer på tur dagen i forvegen - men sola motiverte!

Etter litt raskt febrilsk leting i diverse toppturbøker falt valget på disse toppene rett ovenfor den velse bygda Flo ved Oppstrynsvatnet (ambisjonen vår om en rolig tur på rundt 1000 høydemeter gikk ikke helt etter planen). Parkerte øverst i grenda, etter tillatelse fra bonden på tunet (supertrivelig kar som gav oss omvisning i de restaurerte gårdshusa før vi la ut på tur).

Turen startet på traktorveg (på ski hele vegen) oppover lia til ei seter noen hundre høydemeter over Flo. Deretter gjennom temmelig knotet og kupert bjørkeskog oppover mot den nordvendte flanken som ledet til topps. Herfra gikk det sikk sakk oppover i retning Rinddalshyrna - kun avbrutt av et par kaffepauser underveis. Utsikten til fjella rundt kom gradvis mer og mer til syne jo høyere vi steg. Omsider flatet det ut. Over oss stakk den spisse ryggen opp mot Rinddalshyrna.

Etter anbefalinger fra "Toppturer i Norge"-boka hadde jeg dratt med meg både stegjern og øks, og jeg la i veg mot toppen, mens Marie (som ikke hadde brygg seg med å bære nødvendig stål til fjells) labbet videre mot nabotoppen. Jeg pusta og peste meg oppover i den bratte og bløte snøen. Jeg var noe betenkt på utglidningsfaren på et par utsatte punkter, men forsøkte å holde meg blant steinformasjoner som begrenset risikoen. Måtte også holde meg på rett side av av liten skavl halvveis oppe. Kom meg helskinnet opp - og ned igjen - hvor Marie ventet. Jeg ba om tillatelse til å sprinte (så godt det lot seg gjøre) til toppen hun nettopp hadde besøkt. Greide det på i overkant av sju minutter og var tilbake før det var gått ti. Godkjent av Marie!

Vi nøt roen og utsikten og god stund, som seg hør og bør til fjells. Nedkjøringen var helt nydelig! Helt til bjørkeskogen. Den var ikke noe morsom i den gjennomvåte snøen, men vi kranglet oss ned til setra. Derfra var det feller på ei stund, før skogsvegen ledet ned igjen til gården og bilen. Nok en flott dag til fjells!