Oddeåsen & Stueheia - Skien (24.03.2021)

Jeg hadde lyst til å prøve fottur igjen, og sjekket ut snødybdekartet på Senorge.no. Rundt Skien og nedover mot Bamble skulle det være mye barmark ifølge oversikten på den nettsiden. Så jeg planla en tur eller to i et område som var godt innafor barmarksområdet. Da jeg kjørte vestover mot Kilebygda på fylkesvei 356 så jeg fort at her ble det plan C, og at turene jeg opprinnelig hadde tenkt på måtte utgå. Det lå igjen mye mer snø enn forventet. I skogen var det mer eller mindre heldekkende hvitt i østvendte og nordvendte åssider. På andre skyggefulle steder lå det også igjen snø.

Derfor endte jeg opp med Oddeåsen (254) som første turmål. Denne lå ikke langt fra parkering, og det skulle være vei og sti et godt stykke oppover. Om det ble mye snøvassing, var denne toppen uansett gjennomførbar.

Oddeåsen p-lomme på østsiden av hovedveien var veldig gjørmete. Jeg parkerte derfor ved Kilebygda kirke istedet.

© Nils Haugene

Traktorveien som går oppover fra fylkesveien ble til sti på omtrent 150 meters høyde. Under mesteparten av oppstigningen gikk jeg i snø, men heldigvis hadde andre gått før meg, så det var tråkket ned et spor oppover. Særlig i de mest skyggefulle områdene som var vendt mot nord og nordøst lå det faktisk overraskende mye snø. Med staven målte jeg rundt 40 cm der snøen ikke var tråkket ned. Heldigvis var det lengre partier med bare litt snødekke, og områder med barmark var det der hvor sola hadde fått tak.

© Nils Haugene

Fotsporene jeg hadde fulgt oppover, sluttet da jeg nådde en hytte som står omtrent ved trig.punktet (244). Det var det også slutt på stien, så siste biten bort til toppunktet på Oddeåsen (254) måtte jeg gå i terrenget. Jeg forsøkte å holde meg der det var minst snø eller barmark, men over et flatt område like før toppen måtte jeg stampe i ganske dyp og råtten snø. Under snøen var det i tillegg vått, så jeg risikerte å plumpe, men det slapp jeg heldigvis.

På toppen var det tett skog og null utsikt. Jeg ble ikke lenge der innen jeg ruslet videre.

© Nils Haugene

I den sørvendte skråningen ned til skaret mot Stueheia (224) var det helt bart. Da jeg var nede i skaret og begynte på oppstigningen i nordsiden på Stueheia, ja da var det igjen snøvassing i skyggefull skog noen plasser.

Det store og flate området på toppen av Stueheia (224) hadde store partier med lyng og snøfri bakke. Så her var det fint å gå.

© Nils Haugene

Fra Stueheia var det stort sett barmark ned til grusveien på østsiden av Brekkefjorden. Dette var en vestvendt åsside, og der var det generelt mindre snø.

Til slutt ruslet jeg på grusveien bort til fylkesvei 356, og så langs denne tilbake til parkeringen ved Kilebygda kirke.

© Nils Haugene