Uranostinden vintertur fra Tyin (11.02.2021)

© Morten Helgesen

Sindre stilte spontant og sporty opp som turfølge på denne turen. Hadde grunnet litt på en vintertur til Uranostinden, men formen min er slik at jeg var usikker på om det var gjennomførbart. Men prøve ville vi, på en av vinterens kaldeste dager.

Sindre dukket opp nokså presis kl. 6 i Skrautvål før vi rullet til Tyin. Rundt 24 minus viste termometere på bilen. Greit nok, vindstille og greier, tenkte vi. Og det var i grunnen levelig ute.
Men så skulle vi skli 30 høydemeter ned til Tyin, og de siste 5 meterne ned mot vannflata smalt et lag av mye kaldere luft i fleisen. Ei ordentlig kuldesump. Det var en brutal forskjell og kan ikke ha vært langt unna 30 blå der nede på isen. Det tok kun 10 minutter før tærne tok til å jamre, og det beit godt i kinna selv om vinden var fraværende.

Etter et kvarter fikk vi oss en overraskelse. Sindre tråkket i issørpe og fikk ski og feller full av sørpeis. Merkelig, dette sjiktet lå kun under ca. 10 cm med snøisolasjon, og etter ukesvis med rundt 20 minus. Merkelig! Noen som har noen god forklaring på dette?

Etter å ha fått rensa skia, var det rimelig fokusert gange med fokus på to ting. A) komme seg noen meter opp fra kuldelåsen på Tyin og B) møte morgensola som etter hvert ville treffe landskapet.

Det ble en kald dag tvers gjennom, men sola gjorde den litt mer levelig. Stedvis var det nesten lunt, så vi fikk bakt inn ei god pause midt på dagen også.

Skiføret var stort sett greit, men snøen var kald og trå, og vi måtte tråkke spor hele veien. Det varierte, men mest var det 10-20 cm tørrsnø. Stedvis litt pappskare og unntaksvis fast vindpakket snø. Alt i alt greit føre, men ingenting gratis. Men det var god hjelp å ha spora på returen.

Fra toppen av Uranosbreen var det en kort bratt oppgang, men her lå det ingen snøoppsamlinger så man slapp å bekymre seg for rasfare. Litt slitne valgte vi å droppe skia opp siste bakken. Det blåste en del i skaret og opp flanken, men mot toppen løyet det. Bort den vakre snøkammen på toppen var det nesten vindstille. For en utsikt!!!

Returen ble lang. Gikk nok litt for mye på voksede ski, som ganske raskt mistet voksen, men var for lat til å kline på mer i kulden, så det blei mye gåing med dårlig feste. Var i alle fall godt å komme frem.

Fantastisk tur! Tusen takk for at du blei med Sindre!!!

© Morten Helgesen