Mange skihelger på Mangen. Det er livet på Østlandet på sitt beste. Men det blir ikke tinder av det. Så nå var det på tide med mer alpine øvelser.
Black Creek/Svartbekken. Kanskje 13 år siden sist? Spikerfeste i kaldsnø oppover mot Gjerdingen og videre. Halvveis mellom Gjerdingen og Katnosa er det på tide å forlate løypenettet. Jeg følger brøyta veg noen hundre meter og fortsetter opp et hogstslep fra enden på den lille avstikkervegen. Et brukbart skarelag under 6-7 cm finkorma snø redder litt framdrift med langrennski. Her er det store høgstflater, og jeg legger meg ubevisst på kurs øst for toppen. Litt navi i toppskiktet, og så på toppen. Utsikt i mange retninger.
Ned igjen viser det seg at nesten hele strekningen kan bli kjørt på store, åpne flater. Og jeg som trudde det var begrensning på høgstflatestørrelse i markaforskriftens virkeområde?
Øst - vest over Katnosa, og så episk skuterløype noen kilometer. Litt i overkant røff, gitt høgstavfall, kuler og stammer. Spålen. Her har jeg ikke vært før! Bratt sørover, så fine strekninger innover vatn og myrer. Ved vasskillet tar jeg rett opp. Her er det ufattelig kronglete, og med slik framdrift står jeg neppe på Sandbekkmana de første dagene. Etter hvert blir det bedre, men skaren er ikke med meg i samme grad som på forrige topp, så det blir kaving.
Ca 500 meter i luftlinje fra løypa ligger en av Normarkas fineste 100-metersjølstendige topper, med utsikt forsterka av Langlivatnet - sprekkedalen samt i mange andre retninger.
Toppartiet. Nesten 1,5 meter snø (det var mer andre steder)
Når en først var på nye trakter, kunne en gjøre en rundtur til slutt. Dermed blei det Sandungen - Katnosa i stedet for retur via Spålen. Kulda seig inn etter hvert, og oppdatert grønnvoks var ikke nok til å gjøre fiskebeinsbakkene opp mot passet under Kjerkeberget til noe givende. Kjent terreng fra Katnosa øst, og behagelige diagonalbakker.
Minus 15 på Black Creek. Opptining i fokus i bilen himatt.
User comments