Stangenestind - Finnmark (24.07.2012)
Written by otto (Otto Lund)
| Start point | Marjjavaggi (1m) |
|---|---|
| Characteristic | Trip by foot |
| Duration | 2h 30min |
| Distance | 7.4km |
| Vertical meters | 750m |
| GPS |
|
| Ascents | Stangenestind (725m) | 24.07.2012 |
|---|
Norges største pf-topper
24.7.2012
VED TANAS MUNNING
Varangerfjorden I Finnmark er Norges største halvøy og ligger mellom Tanafjorden i vest, Varangerfjorden i sør og Barentshavet i nord. Varangerhalvøya er den mest arktiske pregede delen av Fastlands-Norge og har unike verdier med hensyn til landskapsformer, planter, fugler, dyreliv og samiske kulturminner. Her er det sparsomt med vegetasjon, men det finnes grønne daler med gode lakseelver, gressletter of små løvskoger. Det nakne landskapet har ligget uforandret siden isen trakk seg tilbake for 10.000 år siden. I 2006 ble et 1804 kvadratkilometer stort område omgjort til Varangerhalvøya nasjonalpark. Det høyeste punktet i parken er Skipskjølen (633 moh.). Det er ingen innsjøer eller større vann i nasjonalparken, noe som er meget spesielt for et så stort område i Norge. Vest på Varangerhalvøya ligger Austertana, som er det nordligste punktet for skandinavisk bjørkeskog. Her finnes også et av verdens største kvartsittbrudd - 1.2 millioner ton masse tas ut årlig. Det er kanskje litt uvanlig å dra på topptur til Austertana, men ved Tanas munning stiger Stangnestinden (724 moh.) opp fra Tanafjorden. Fjellet er dessuten Varangerhalvøyas høyeste fjell.
Etter noen dagers havfiske på Ingøya fløy Inger Lise tilbake til Trøndelag med våre tyske venner Marlis og Heinz. Otto derimot, satte kursen mot Tana bru og kjørte Ishavsveien (fv.890) 37 kilometer til en avkjøring skiltet Høyhoølmen. Veien videre var inntegnet på kartet som en veistripe med en brå slutt midt ute i fjorden. Den ble opparbeidet på sandbanken ved Tanas munning på 1970 tallet. På parkeringsplassen traff Otto tilfeldigvis dagens skyssmann, sjøsamen Geir Olsen. Han er en av to fastboende på Lavonjarga på den andre siden av sundet. Etter å ha fortalt ham om vår samlemani av norske fjelltopper trakk han på smilebåndet og var klar for båttur. Dermed ble Otto skysset over Bohki-sundet og forbi grunnmurene av en gammel fiskemelfabrikk fra 1870 tallet. Videre gikk skyssen til munningen av elva Marjjavaggi cirka to kilometer sørøst for fyrlykta på Stanglandet. Her ble det avtalt retur om cirka fire timer, noe Geir mente var rikelig med tid. Det var nesten til godt for å være sant at det fantes en sti i dette avsidesliggende området. Stien startet ved en godt synlig «brøytepinne» 50 meter fra strandkanten. Dermed satte Otto kursen innover dalen i småvokst bjørkeskog langs elva. Etter cirka 1.5 kilometer forlot han stien og gikk opp i en egnet sidedal til en bratt, sørvendt gressbakke. Etter hvert som han tok høyde, ble terrenget både goldt og steinete. Først rundet han fortoppen og fortsatte cirka 500 meter til Stangenestindens høyeste punkt. Han returnerte til fortoppen, som ga den klart beste utsikten mot Tanamunningen naturreservat. Tilbake ved strandkanten tok det ikke mange minuttene før Geir var på plass.
(Fra boka Norges beste kremtopper).
FINNMARK = 56 stk 1.ordens trig-punkter.
User comments