Lortegrauten (21.11.2020)

© Håkon Knappen

Det er mange pussige navn på naturformasjoner i Norge. Lortegrauten er et av de. Kollen befinner seg i skytefeltetet ved Hengsvann, og var mitt mål for dagen.

Jeg kjørte inn til Meheia, og derfra inn veien som går mot sørenden av Hengsvann. Jeg møtte fort skilt som sa fra at jeg kjørte inn på militært område. Jeg kom ikke så veldig mye lengre med bilen. Jeg måtte sette fra meg bilen ved en bom ved Storemyr. Derfra ble resten av turen tatt til fots.

Det var først en god strekning på vei inn Dalsvassdalen. Den første snøen hadde såvidt begynt å falle og ble tydeligere etter hvert som jeg nærmet meg Dalsvatnet. Det var jevn stigning hele veien, og det var bare langs Dalsvatnet at det var en periode med flatt terreng.

Etter jeg hadde lagt Dalsvatnet bak meg begynte veien å stige igjen, men nå skulle jeg ikke følge veien så lenge. Et lite stykke oppi veien fra vannet tok jeg inn et dalsøkk jeg kunne følge nesten resten av veien mot Lortegrauten. Det var uansett ikke snakk om mer enn 400 meter i luftlinje fra veien til toppen av Lortegrauten. Dalsøkket kunne jeg følge halve denne veien.

Den siste halvdelen måtte jeg bare peke ut en kurs og gå så lenge terrenget steg. Det var begynt å bli tåkete, så jeg så ikke så godt det som lå foran meg i terrenget, men med hjelp av GPS’en hadde jeg hele tiden kontroll på hvor jeg befant meg.

Og jeg kom greit til toppen, men tåka gjorde at det var ingenting å se. Jeg hadde forventet å kunne se Lifjellene mot vest og Jonsknuten mot øst, men ikke denne dagen. Men det var såpass fint på toppen at jeg raskt bestemte meg for å ta denne turen igjen i penere vær. Den vil være ideell for en trugetur på vinteren, siden såpass mye av turen kan gås på vei.

Ned til bilen igjen fulgte jeg bare mine egne fotspor.
Det var en tur på 9 kilometer, som tok 2,5 timer.