Finværsdag rundt Brekketindane (27.09.2020)

Stor sol på værvarselet hele dagen, det må jo utnyttes. Valgets kvaler om hvordan jeg skulle bruke dagen, men siden det ikke var noen i nærheten å dra på tur med, så ble det joggesko og lett oppakning. En fin måte å tvinge meg selv til å unngå brekryssing og andre skumle ting når jeg går alene. Et lite melisdryss fra 1200 meter og opp gjorde dessuten ryggene litt glatte, så tenkte det var fint å se på fjellene i froskeperspektiv i dag.

Kjørte til Brunstad og parkerte ved Kraftverket. Jogget oppover mot Vellesetra og videre opp Gullmorbrekka. Holdt rolig tempo, men kjente meg bra i beina. Oppe ved Gullmordalsvatnet tok jeg til høyre opp mot Gullmorhornet, gikk etter hvert langs snøkammen som går opp mot topp-kolossen. Rundet ut til høyre i retning ryggen som går mot Velleseterhornet, krysset ei stor kløft/kamin, og vipps så var jeg oppe på ryggen som gikk enkelt til topps. Tok en matbit her. Videre tok jeg det meget pent bortover ryggen i retning Gullmorbreen. Her var det ganske smalt og litt snø noen steder. Veldig stilig terreng. Fulgte ryggen så og si hele tida. Ned i steinura mot brevatnet under Gullmorbreen, kom etter hvert inn på en sti. Fulgte denne nedover mot Langsetra. Fant en utydelig sti fra der og oppover på venstre side av elva oppover mot Storavatet og videre til Isavatnet og Steinreset. Fortsatt ganske gode bein, men ble en del gåing i de bratteste bakkene og de mest steinete stedene. Fikk opp dampen igjen nedover mot Patchellhytta og videre langs vinterruta på venstre side av elva nedover dalen. Så oppover mot Brunstaddalen.

Hadde planlagt å ta med Bolten og Saurdalsnibba hvis jeg hadde krefter. Gikk opp i skaret mellom de to toppene og siktet meg mot Bolten først. Her var det bratt og vegetert og litt glatt. Begynte å kjenne det litt i beina oppover her. Flott utsikt oppe på toppen. Tok en matbit her etter ca 5 timer på tur. Tok det rolig ned igjen og bestemte meg for å droppe Saurdalsnibba. Var tom for mat, og det frista ikke med 400 hm opp og enda verre; nedstigning i ukjent bratt terreng uten sti ned fra Koppskaret til Brunstaddalen. Første del nedover Brunstaddalen var veldig steinete og vanskelig å finne flyt i, men etter hvert ble det bedre sti og jeg fant en fin flyt nedover dalen. Overraskende gode bein etter ca 7t, 2000 hm og 30 km på tur, men det var nok fordi tempoet aldri var høyt og jeg tok mange pauser.

En flott tur som anbefales på det sterkeste. Dropper en de to toppene jeg var på er dette en tur der 80% går på sti som kan løpes.