Jeg parkerte i Løbergsbukta og hadde planer om å komme meg opp på ryggen fra denne kanten. Etter en rask kikk oppover lia innså jeg at dette kom til å bli en dårlig start på turen. Den bratte skråningen var helt overgrodd, og for hvert skritt jeg tok oppover måtte jeg søke med foten for å få fotfeste. Jeg gikk direkte opp til skaret mellom Brattfjellet og høyde 445, og det tok nesten en hel time opp hit. På høyde 445 tok jeg en real pause for å tørke opp noe av svetten og fylle på med vann. Turen videre bortover ryggen så mye bedre ut, her var det i tillegg et lite tråkk som stort sett kunne følges. Det ble mye opp og ned, men fint å gå her. Da jeg kom til Våtvollskaret tok jeg en god spisepause før den lange bratte bakken opp til den første fortoppen skulle til pers. Denne gikk veldig fint, jeg fulgte et av flere tråkk oppover her. På fortoppen så jeg ruta videre til neste fortopp. Først gikk det bratt ned litt på østsiden av eggen, deretter like bratt opp igjen til den flate høyden. Nå var det kun et skar igjen frem til Reinspælen, og litt lett klyving måtte til før man endelig kunne nyte utsikten fra toppen. Konklusjonen må bli at dette var en fin tur i kupert terreng, med en kjedelig start men artig klyving i luftige omgivelser i høyden. På tilbaketuren, da jeg nærmet meg skaret hvor jeg hadde kavet meg opp, ble jeg enig med meg selv om å prøve å følge den svake stien som førte over Brattfjellet. Denne stien ble så og si borte på toppen, og det var omtrent samme kaving ned herfra som det hadde vært på vei opp. Jeg måtte helt ned til de østre mastene på Middagshaugen før jeg kunne dreie mot sør ned til riksveien. Herfra og tilbake til bilen var den definitivt farligste delen på hele turen, det er nok ikke vanlig med fotgjengere bortover her...
User comments