15 ubesøkte PB-topper sør for Brattefjell/Vindeggen (07.08.2020)  

Satt å scrolla PB-kartet på tirsdag, da jeg hadde fått fri fredag, og rett SØ for Brattefjell/Vindeggen oppdaget jeg en fjellrygg med utrolig tette nåler....interessant.
Zooma inn og fant ut at dette var et landskapsvernområde i forbindelse med Brattefjell/Vindeggen naturreservat..hmmm...enda mer interessant.
Klikka på divers grønne og et par røde og fant ut at området var hittil ubesøkt på PB...det måtte jeg definitivt gjøre noe med...hadde 17 topper i tankene, men skulle jeg klare alle?

Dag 1:
Parkerte på Bergstul p-lomme tidlig fredag formiddag. Ut med tungsekk og fortsatte opp forbi stengt bom. Like ved ei flott hytte fant jeg etter hvert en sti. Fulgte denne ganske tydelige men umerka stien oppover. Tydelig mye brukt av sau, men ingen fotspor etter folk oppetter.
Mye glatt stein, samt myr og gjørme langs denne stia, men frodig og flott hele veien.
Varmt så det holdt og svetten rant...nesten uutholdelig varmt...null svalende bris inni fjellskogen. Hjalp noe når jeg nådde Hesteskodiket vel oppe på fjellet. Her skar jeg av stia og tok kurs Utmannstjønn. Fant en herlig teltplass opp på toppen av odden i nordenden med herlig utsikt til Brattefjell/Vindeggen med kun Flottin-flya imellom.
Etter camprigging og en god dose kaffe, plukka jeg fram dagstursekken og tok mål av de sørvestlige grønnålene. Ikke spesielt krevende topper, men mye vegetasjon og myrområder samt konstant opp og ned, men hele tiden mye flott natur å hvile aua på. SV for Gvamsnutan og Gvamsnutan var vel de som bød på litt utfordringer langs den ruta jeg gikk.
Avsluttet turen med toppen rett S for teltplassen før jeg gikk i vater i lyngen.
Herlig...varmt men heldigvis lett bris som dro unna de få myggene som var her. Men utallige flotte Idasblåvinger holdt meg med selskap, samt noen fluer selvsagt.
Etter en lang døsing i lyngen sto Real Turmat på menyen, så kaffe og sjokkis til dessert.
Mørke skyer lå nå tunge over dette utrolig flotte landskapet og kameraet ble plukket fram. Tok flere smårunder som ikke ble registrert på GPS-sporet før jeg bestemte meg for grønnål nr 9 for dagen. God utsikt herfra som på alle de foregående toppene.
Ble mye bilder denne dagen og da spesielt av Vindeggen som hele tiden lå litt i lys mens resten av landskapet lå under tunge dynamiske skydekker. Vanvittig flotte og dramatiske vyer.
Bilder blir lagt i bånn av turreferatet.
Tilbake til teltet ble det en myrfrisk øl med potetgull til mens jeg bivånet de siste spede solstrålene såvidt trengte igjennom det mørke truende skydekket borte ved Vindeggen...
ikke rare solnedgangen men dæven så flott allikevel!

Dag 2:
Våknet ved sekstida og kikka ut, vått og grått men noen spede solstråler ifra øst, og dønn vindstille. Fint vær, myggvær :-)
Lot mygg være mygg og igangsatte frokost, youghurt, knekkebrød og kokte egg med tilhørende store mengder kaffe. En frisk bris feide innover landskapet og med ett var jeg "alene" igjen.
Lå og døsa litt i lyngen før jeg pakka dagstursekken. Tok med godt med mat og snacks og ekstra klær. Blåste bra nå.
Entret liene under Hågåvassfjellet Vest, flere linjer å velge imellom, men tok de som gikk mest rett på, gammal vane. Så rett ned i dalen mellom de to omtrent like høye Hågåvassfjella, skiller vel ca 0,4 m etter å ha studert Norgeskart :-)
Opp til hovedtoppen ble lett strabasiøs, kom inn et ekstremt frodig skar med bregner og annen vegetasjon som rakk meg til huet i de bratteste klyvepartiene. Dessuten mye skjult ur under vegetasjonen. Vel full av edderkopper og annet småkryp, som jeg fikk omlokalisert ved å børste de bort, kom jeg meg opp til toppen.
Like ved toppen, kun 3-4 m unna, la jeg merke til en enorm vinge som plutselig fikk hast med å få luft under vingene. En nydelig fullvoksen kongeørn seilte majestetisk ut over fjelllandskapet, dæven...ikke ofte du får kongeørna på så kort hold...!!!! For et flott skue der den seilte innover dalen der nede.
Vel en kort pause var påkrevd.
Videre bort til Hågåfjellet Nordøst hvor jeg måtte ta et valg om hvorvidt jeg skulle ta Østtoppen også eller peise rett på Bekrenuten, Håbrandnuten og til slutt endemålet Mydalsfjellet.
Bestemte meg for å gi blaffen i Østtoppen og gikk for de tre nevnte topper. Tøffe og ganske krevende topper skulle det vise seg, så glad jeg droppa Østtoppen av Hågåvassfjellet.
Kan love det var tungt på vei opp til Mydalsfjellet, tok jo aldri slutt følte det som, men opp skulle jeg. Kun kort pause på toppen da jeg nesten var tom for vann og et stykke tilbake før jeg fikk tilgang på det.
Bestemte meg for å følge siden av flya bortetter for å slippe for mange krevende høydemeter over Håbrandnuten og Bekrenuten. Ganske slitsomt gjennom deler av denne ruta også, hindringer hele veien spesielt under foten av Bekrenuten, fikk jobbe denne dagen må vite.
Ble etterhvert en lang pause ved et fjellvann, ble liggende lenge mens jeg kjente leggene pulserte. Dæven var sliten nå, men ikke langt igjen sa jeg til meg sjæl. Dog kort var det ikke og jeg måtte over flere kammer, men gikk på jevnt og trutt.
Skal si jeg var glad når jeg så teltet i det fjerne.
Vel framme halvsov jeg i flere timer, mens jeg kjente strimer av torvmyrlukt i den herlige brisen. Ble også et bad i Utmannstjønn, forfriskende og akkurat hva kroppen trengte.
Utpå ettermiddagen var jeg fortsatt usikker om jeg skulle ta en natt til i telt eller bryte leir.
Men når jeg så hele Brattefjell/Vindeggen-området ha massivt regn, bestemte jeg for å bryte leir. Fikk nesten alt oppi tungsekken før det hølja ned.
Beina føltes nå revitalisert og klare for tur, merkelig nok.
Gjennomblaut villgikk jeg gjennom tett vegetasjon før jeg entret sti tilbake til bil.
Halvveis stoppet regnet og sola tok intenst over. Vindstille og ekstremt varmt.
Fra gjennomvåt til gjennomsvett...hehe...turglede!
Var digg å pælme tungsekken inn i bilen å få på seg reint tøy vel framme.
Anbefaler dette området: kupert, lite besøkt, nydelige utsyn og utrolig flott!

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen