Læigastinden (Leaiggasoaivi) - høyest i Gratangen (16.07.2020)
Written by knutsverre (Knut S. Andersen)
| Start point | Kvernmo P-lomme (260m) |
|---|---|
| Endpoint | Samme (260m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 6h 43min |
| Distance | 14.5km |
| Vertical meters | 1,178m |
| GPS |
|
| Ascents | Læigastinden (1,331m) | 16.07.2020 16:00 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Kvernmo p-plass (260m) | 16.07.2020 11:50 |
Flott tur til Læigastinden i Gratangen
Etter den fine turen til Spanstinden i går ettermiddag, overnattet vi i Narvik. Derfra kjørte vi nordover igjen på E6 mot Gratangsbotn. Der tok vi av mot høyre til Kvernmo og Kvernmo p-plass der turen til Læigastinden starter. Været var enda bedre enn i går, lettskyet, varmt og fint med en svalende bris i høyden.
Vi fulgte Sola19 (Solveig Føreland) sine gode turbeskrivelse og gikk den gode traktorveien, som faktisk også hadde vært kjørbar, ca. 600 m sørover til der den krysser en bekk. Her går stien mot Læigassletta skarpt av mot høyre. Stien er nå meget bra rød og orangemerket helt til toppen, men over 700 moh lå mye av merkingen dekket av store snømengder. Stien slynger seg fint oppover i høyden til en kommer opp på den flotte Leigassletta. Utrolig vakkert landskap å gå i. Landskapet er preget av langsgående fjellknauser av skifrig karakter. Mellom knausene har bekkene gravd seg ned slik at de flere steder går et stykke under jorden før de kommer ut igjen lenger nede, tilsynelatende rett ut av fjellet! Det lå fortsatt en god del snø i terrenget, men stien var stort sett bar helt opp til sletten 600 moh.
Etter en matpause sammen i sol ved sørenden av Leigassletta, valgte Astrid å snu. Jeg fortsatte på godt merket sti opp til utløpet av Britavatnet. Her forsvant merkingen under store snøflater. Jeg siktet meg inn på østryggen av Leigasstinden ca. 950 moh. Det ble mer og mer snø dess høyere jeg kom, men heldigvis dukket det opp noen merker på enkelte snøbare partier.
Nå hadde jeg en drøy motbakke på vel 400 hm foran meg. Første delen gikk på snø der jeg heldigvis kunne sette spor.
Lenger oppe kom jeg til et bart og steinete område, heldigvis med merket sti. Etter et kort klyveparti (GPS 33W 612249 7612002, 1170 moh) var jeg oppe i et flatere område. Her oppe lå det imidlertid fortsatt svære snømengder som skjulte all merking.
Da jeg kom til snøfonnen på bildet over ble jeg litt i stuss om hvordan jeg skulle komme meg videre. Det var rimelig bratte snøflate ned på begge sider. Jeg valgte å gå på ryggen av fonnen der snøen føltes temmelig trygg. Dette var tidkrevende, men viste seg å være helt greitt. Under isete forhold hadde det vært påkrevet med stegjern her! Da det var slutt på snøfonnen, ble det flatt og lettgått terreng videre mot toppen.
Jeg kom først opp til varden mot SØ der jeg skrev meg inn i turboken før jeg fortsatte til varden med treg-merket ca. 50 m mot NV.
Varden med trig-merket har koordinatene 33W611774 7611985 som stemmer med Kartverkets og Peakbooks koordinater.
Etter en god matpause i sol på toppen tok jeg fatt på returen som til å begynne med gikk i egne spor.
Ned langs den siste, bratte snøflaten lå forholdene fint til rette for noen greie glissades. Lengst nede kom jeg inn i terreng som ble for bratt og steinete, og måtte traversere litt mot sør igjen for å komme tilbake i eget spor. Returen videre var helt grei, og gikk adskillig raskere enn turen opp.
Tilbake ved bilen etter knappe syv timer etter en flott tur i nydelig vær til Gratangens høyeste topp!
User comments