Dønnmannen - En perle på Helgelandskysten (20.07.2020)
Geschrieben von Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Startpunkt | Breivika (6m) |
|---|---|
| Tourcharakter | Bergtour |
| Tourlänge | 5h 13min |
| Entfernung | 8,6km |
| Höhenmeter | 887m |
| GPS |
|
| Besteigungen | Dønnmannen (856m) | 20.07.2020 14:22 |
|---|
Denne dagen skulle vi egentlig gå de syv søstre, men etter å ha våknet opp til regn som trommet på teltduken på campingplassen i Sandnessjøen, forstod jeg at dette ikke var dagen. Da jeg kom ut av teltet, fikk jeg se tykk skodde som toppene gjemte seg under. Ikke denne gangen heller altså. Og nå som jeg var så nærme. Jaja, vi hadde ikke tid til å vente på godvær. Vi hadde mange turplaner og hadde bare denne dagen i dette området.
Heldigvis kryr det av flotte turmål langs Helgelandskysten. Dønnmannen på Dønna ble et godt alternativ i dag. Vi pakket tingene og hev oss i bilen. Tok deretter fergen fra Søvika og over til Sør-Herøy. Videre til Dønna via Nord-Herøy. Fantastisk øyrike.
Det er tre mulige måter en kan bestige Dønnmannen på. En kan parkere like ved Einvika på sørvestsiden av toppen og gå herfra eller opp fra parkeringsplassen ved Teistadvika på sørøstsiden av toppen. Begge disse alternativene krever en vesentlig kortere kjøretur enn det siste alternativet, men så hadde jeg lest i en VG-artikkel at Norges svar på Copacabana lå like på nordsiden av toppen. Altså Breivikstranda. For å komme seg hit må en altså kjøre rundt hele den sørlige delen av øyen, men jeg var fast bestemt på at det var verd det.
Vi ankom omsider Breivikstranda. Nydelig sandstrand med flate gressmarker ovenfor som man kunne slå opp teltene. I bakgrunnen ruver Dønnmannen. Helt amazing! Vi tok fatt på den merkede stien som følger strandlinjen i en bue mot sør. Ved Hagen dreier denne oppover mot Dønnmannen og her starter også stigningen.
Ingeborg, som var med meg og Natasha på deler av denne reisen, følte seg ikke helt i form i dag. Hun var ikke vant til denne typen stigninger og begynte å hyperventilere ved flere anledninger. Hun bestemte seg for å snu på ca 300 moh og mente det gikk fint å komme seg ned igjen på egenhånd. Både jeg og Natasha fikk vond av henne, men vi hadde heldigvis ikke kommet så langt opp før dette skjedde.
Vi fortsatte og kom til et stikryss med noen merkelige navn. Jeg fulgte ikke helt med på kartet og valgte den som var merket "Panna", som gikk rett opp. Denne viste seg å gå opp til den navnløse nabotoppen. Ikke en stor tabbe, men det endte med at vi måtte traversere på stien mot sørøst for å komme inn på hovedstien opp til toppen.
Jeg likte meg godt i dette terrenget. Bratt og lettgått. Skulle gjerne hatt en slik topp i bakhagen min. Stiene her er noe så som så når det er vått. Mye gjørme mellom steinene. Vi kom etterhvert inn på stien på sørsiden og fulgte denne til topps på Dønnmannen. Stor og fin varde med skilt her oppe.
Regnet hadde nå gitt seg og det var opplett og mildt. Skyene gjorde imidlertid at vi ikke fikk sett så mye. Vi hadde god tid og valgte å sette oss ned for å ta en lengre lunsj mens vi ventet på noen åpninger i skydekket. Det kom seg litt, men etter hvert tok vi fatt på returen. Da vi var på vei ned, kom solen og skapte nydelige kontraster da den brøt gjennom skyene. Fantastisk å skue utover havet og de mange skjærene og småøyene, som det kryr av her.
Vi kom omsider ned igjen til Hagen og ruslet tilbake til parkeringsplassen. Her ventet Ingeborg ved bilen. Jeg og Natasha stakk med det samme ned til Breivikstranda for å bade. Det var overskyet og blåste og jeg trenger ikke å si mer enn at det holdt å dukke under en gang og ta to svømmetak ved Norges Copacabana.
Senere slo vi opp teltene ved stranden og spiste deilige grillpølser varmet på primusen. Vinden løyet og solen kom frem i løpet av kvelden. Dette ble nøyaktig så stemningsfullt som jeg hadde sett for meg. Strandliv med telt og campingstoler, lyden av bølgeskvulp, god mat og drikke, gode samtaler og Dønnmannen bak oss som badet i rødlig kveldssol. Alt dette etterfulgt av en fantastisk fjelltur. Helt perfekt. Med lyden av bølgene som slo, sov vi virkelig godt denne natten. Takk for denne delen av det store eventyret vårt denne sommeren Natasha og Ingeborg.
Kart
Benutzerkommentare