Roholtfjell Vest opp "klatrerute" (28.05.2012)  

© Sissel Rohølhaugen

Dagens tur var ikke helt planlagt. Jeg hadde tenkt meg til Sveinsheii og Roan, men innså at turen ble litt i lengste laget, derfor falt valget på Roholtfjell.
Jeg var ikke forberedt og viste ikke hvor stiene opp til toppen gikk. Framsiden (sida mot Vrådal) er blankskurt fjell. Flott å se på, men ikke mulig å komme opp.

Det står en del skilt langs bilvegen med Roholtfjell. Jeg valgte å parkere ved Vrådal kyrkje og gå derfra. Lite ante meg hva denne turen ville by på. Det var merket med noen røde trekanter som hang i trea oppover, meg jeg misset stien flere ganger på veg opp.

Først så går stien parallelt med hovedvegen for så å følge en skogsbilvegen nesten til enden. Mye stigning. Så skulle jeg ha fortsatt oppover i skogen, men det gikk en sti videre til bekken og jeg valgte den og krysset bekken. Fra bekken var det sparsomt med sti, jeg tok ut kurs mot et traktorveg som gikk mot Perstøyl. Før jeg kom til den møtte jeg en annen god gammel sti som gikk rett oppover lia. Jeg fulgte den oppover. Den endte på en traktorveg som gikk videre opp til Perstøyl.
Fortsatt røde trekanter å se. Etter Perstøyl så jeg ikke trekanter, jeg vet ikke hvor de tok vegen.

Der vegen ender etter Perstøyl stod det et skilt. Roholtfjell "klatrerute". Godt det stod i hermetegn. Jeg viste ikke om noen andre veger til toppen så jeg fulgte den oppover. Bratt og gøy med litt klyving her og der. Flott utsikt og ikke en uoverkommelig sti dette. Falt i min smak. Etter noen hundre meter stigning kom jeg opp mellom Roholttoppene. Flotte sva å gå på her. Et helt unikt landskap. Her var det røde trekanter igjen. Jeg valgte å gå mot Roholtfjellet Vest. Jeg skulle jo til den høyeste toppen. Røde trekanter helt til topps.

Så var det på'n igjen. Litt klyving her og der, men kjempe gøy med litt utfordringer og så stod jeg endelig på toppen etter 750 høydemeter. Sol og litt vind, men det gjorde ikke noe for jeg var varm etter oppstigningen. En lang pause på toppen for å nyte utsikten. Et rundskue en må leite lenge etter. Mega toppe dette. Kan anbefales på det sterkeste.

På tilbaketuren kunne jeg tenke meg en annen veg, men jeg kikket om jeg kunne finne noe andre stier ned, men det var ingenting å se. Jeg hadde liten lyst til å prøve meg fram i dette terrenget. Det kan fort bli at en må gå store omveger. Jeg tok "klatreruta" ned igjen også. Så i etterkant så jeg at jeg kunne ha gått rett vest. Får prøve det en annen gang.

Etter Perstøyl fulgte jeg de røde trekantene ned lia, vet ikke om det var noen bedre enn det jeg valgte opp. Så var det å tusle ned igjen til bilen.

Passe sliten i knea etter denne turen, men en flott tur på en flott dag. En dag får jeg bestige Roholtfjellet Øst også.