I den grad noe som bør forbli et useriøst innslag i livet kan forårsake irritasjon, så er det tinder som blir reklassifisert på grunn av bedre høydedata.
Knutsbråtehøgda (02.09.2018) har et punkt i basiskartet som indikerer 301 meter, mens "Hetfjellet" har ei kurve. And the winner is ...
Så da er det bare å kaste seg i bilen og vinne tilbake gammalt land i nabokommunen. Løpskvota er oppbrukt for noen dager, så da blir det sykkel. Naka'n er lite brukbar til skikkelig terrengkjøring, og dette samt et dårlig veivalg basert på sti i bakgrunnskartet fra Østom, gjør at jeg ender opp med å slepe og bære den gjennom foryngelsesfelt og anna skau. Det er ikke mennesket skapt for, og sykkelen er heller ikke skapt for å bli bært, så i mangel på noen som helst egenverdi av aktiviteten, settes den på "tapt turglede"-kontoen.
Fra tjennet til en nesten-topp er det perfekt driftsveg, men ironisk nok var jeg nå så lei sykkelen at jeg lot den vente i en skråning. Sittegruppe indikerer topp, men Norgeskart sier NEI-fortsett. Så neste kolle, andre sva fra sør (ikke der varden er) skal da ha de magiske metriske egenskaper som gjør at jeg måtte slette bestigning noen hundre meter sønnafor og dra som en invers pilegrim hit.
Nå er det sykkel for alle penga. En orrhana letter, og en annen større fugl seiler over ei flate et par hundre meter unna. I sør ligger Stora Svenska Fjället og ulmer av mystikk og coronavirus. Vegen jeg hadde tenkt å sykle, som krysser bekken sør for I.sjøen, droppes på grunn av ei folkeforsamling i krysset, så jeg sykler nord om Ingelsrud for å komme til skogsbilveger vest for sjøen. Disse bringer meg i posisjon for to åser til.
"Nordøst for Asbjørntjenn" er en ryggtopp med flott skogbilde. Til Nordre Steringåsen treffer jeg godt med et hogstslep som starter i suspekt retning men etter hvert tar seg perfekt mot den østre toppen. Det er denne som har hatt trigpounkt, men kurvenettet tyder på at det er et punkt noe lenger vest som er høgest. Området er så flatt at en må hoppe paradis mellom småkuler lenge før en er helgardert. En perfekt hvalrygg-form, eller brutalt kutta rundsva, er min favoritt til å være toppen. Ingen utsikt, men lett å gå ned rett mot nord. Så etter et drøyt titalls minutt på sykkel er det slutt. Eidskog er atter under mitt topografiske fotavtrykk.
User comments