På tur i Breheimen (19.04.2020)
Written by Atomsilda (Jørn Håvard Ask)
| Start point | Skjellom P-Plass (516m) |
|---|---|
| Endpoint | Nær Holåbreen (1,858m) |
| Characteristic | Backcountry skiing |
| Duration | 10h 52min |
| Distance | 19.6km |
| Vertical meters | 1,691m |
| GPS |
|
| Ascents | Hestdalshøgde (2,091m) | 19.04.2020 18:50 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Skjellom p-plass (500m) | 19.04.2020 10:26 |
Etter en fantastisk tur til Bukkehøe med sekundærtopper dagen før ble ny tur planlagt. Etter planlegging og overnatting nær Lom gikk turen søndag morgen til Skjellom. Grete, Morten, Julia, Linn Therese og May Britt var klare for en kraftanstengelse mot Breheimen. Et usedvanlig godt vær og gode meldinger som man må har for overnattinger på nesten 2000m som var planen.
Sekkene var særdeles tunge og jeg selv var spesielt spent hvordan en gammel kropp ville takle en sekk på over 20 kg og 1700hm opp til Hestdalshøgde. Alle hadde tunge sekker der vi startet ferden på 500 moh og opp grusveien opp mot Skjellom. Litt småprating oppover der vi slet allerede i god varme oppover. Humøret var på topp og etterhvert kom skiene på beina. En lengre rast ved ei gammel løe på Skjellom. Godt å slenge av sekken. Dette var liksom 1. etappe.
Videre var det glimrende forhold oppover. Bakken var som et stuegulv med ujevnheter som lovte godt for den videre turen. Det ble bedre bedre og bedre....Da vi kom til ca 1400moh ble det en lengre pause. Etter at Morten tok av sekken fikk han store smerter i hofta og kunne knapt gå. Nå så det rimelig mørkt ut for å si det sånn...Vi måtte bare håpe på at ved å kutte ut hoftebeltet og rooolig mars ville det kanskje rette seg. Morten gir seg ikke så lett...
Etter noen svært rolige kilometre så gikk ting bedre og farten økte igjen da vi begynte oppstigningen mot Hestdalshøgde. Julia og May Britt droppet toppen pga tunge sekker og de hadde også vært her før. De rundet toppen på snaue 1900 moh og gikk mot Gjelhøi og kanten av Holåbreen. Morten, Linn Therese og jeg fortsatte ferden mot toppen. Snøforholdene var ikke så supre på de siste høydemeterne, men greie nok. Hadde bestemt meg for at denne fandens sekken skulle bli med HELT opp til varden, selvom dette ikke var helt nødvendig. Jeg er svært fornøyd med sekken som man kan si er en "smule" bedre en min gamle Norrøna Beito 2000 :)
Det var aldeles glimrende klarvær, ingen varmedis...i det hele tatt krystallklart!! En liten bris på toppen, men knapt noe å klage på. Etter fotografering ved varden gikk så turen videre mot Julia og May Britt. Lit ruifsete underlag og jeg tryna en gang med sekken over hodet. Heldigvis var det eneste fallet på hele turen. Vi kom oss omsider ned til "leiren" ca 1time før solnedgangen som etterhvert bare ble helt fantastisk. Når så Julia så trakk opp en Rosevin opp av sekken i anledning may Britts 40- års lag var stemningen god. Vi måtte fyre opp stormkjøkkener for å få i oss litt Real turmat som virkelig var et behov.
Julia og Linn Therese lå i telt, mens vi andre lå under åpen himmel med an aldeles fantastisk utsikt mot alle kjære topper...Hurrungane....Hestbrepigger...Lodalskåpa....Når sola så til slutt glødet i oransje i horisonten blir man litt satt ut....Jervespor nær teltet...En virkelig villmarsksfølelse. Så mange timer søvn kan jeg ikke skryte på meg denne natten, men nioen ble det da...lå og telte stjerner på himmelen og kjente kulden på nesetippen og krøket meg sammen og tenkte på neste dag mot Holåtinder sammen med en flott turgjeng.
User comments