Slåkådalen rundt (30.03.2020)

Written by Henriksen (Henrik Foss) GSM

Start point Myregvarv Parkering (690m)
Endpoint Myregvarv Parkering (690m)
Characteristic Randonnée/Telemark
Duration 10h 07min
Distance 26.8km
Vertical meters 2,259m
GPS
Ascents Blåtjønnfjell (1,260m) 30.03.2020
Blåtjønnfjellet (1,234m) 30.03.2020
Heksfjell (1,221m) 30.03.2020
Himingen (1,066m) 30.03.2020
Slettefjell (1,180m) 30.03.2020
Visits of other PBEs Himingen lett klyving (1,030m) 30.03.2020
Myregvarv p-plass (683m) 30.03.2020

Lifjellista 1000m ≥ 100 pf komplett

Denne dagen var det egentlig kun et mål som sto i fokus, og det var å bestige Himingen fra vestsiden. Jeg hadde ventet på å få skikkelig faste, stabile og gode forhold på snøen der oppe. Det blir liksom for dumt å ta sjanser, tull og fjas når korona herjer. Men etter en raskt kikk på værmeldingen skulle denne mandagen bli dagen. Hardt og fint, lite vind og blå grader, herlig. Soloppgangen håpet jeg å rekke som en bonus. Yr meldte ei diger sol, og håp om at denne dagen skulle bli en innertier var så absolutt til stedet. Jeg sto opp i 04.00 draget og kjørte til Gavlesjå fra Bø, ankom ca 06.00. Himmelen begynte å få sin oransje glorie, og det var 4-5 minusgrader. Til min overraskelse som jeg også hadde sett på veien oppover lia - nysnø, type 10 cm. HERLIG!

Med randoskia på og morgenlyset stadig lysere satte jeg kursen for Himingen. Så det er nevnt også i denne rapporten; Jeg syns dette fjellet bare er helt fantastisk, selveste prinsen på Gavlesjå! Det gikk fort over tjernene i den åpne furuskogen. Stadig ble lyset over Slettefjell sterkere, fin morgen altså. Snøen lå dog i lufta, så hele atmosfæren var egentlig magisk. Ved bunnen av Himingen var det tett skog, men det gikk fint å transportere seg oppover. Preget av lite snø her i sørflanken allerede, tydelig at den siste ukes varme hadde gjort stor skade. Opp gikk det og over disse flatende på vestskulderen var det greit med snø. Bare traske oppover og suge til seg inntrykk. Oppe ved det siste og bratteste partiet på turen opp tok jeg av skiene og satt de igjen for nedkjøring. Jeg vurderte isøks og stegjern, men følte at dette skulle gå greit uten.
Hard, men fantastisk god snø oppover, ingen tegn på at flere hadde vært her nylig. Overraskende nok så var det rappellfeste lenge opp, Javell spesielt. Toppvarden var massiv som alltid og utsikten var fantastisk. Herlig å se sollyset komme opp over Gaustatoppen og fjellene innover Telemark. Ble her en stund før jeg begynte å komme meg nedover, med isøksa i handa denne gangen. Skiene sto og ventet tålmodig for nedkjøring.

Før nedkjøringen vurderte jeg alternativene mine. Klokka var ikke mer enn 8.15 og det ville vært for trist å dra hjem nå. Hva med Slettefjell? God snø, og benytte den før alle andre kommer? Eller all inn - psykotur til Heksfjell og kanskje resten av rekka bortover der?
Shit heller, det blir Heksfjell, for da kan jeg også kjøre ned denne noe brattere siden av Himingen. Sørrenna står fortsatt øverst på ønskelista men også denne vestsiden virker gøyal, kanskje til og med bra skogskjøring lengre ned.

Spor til venstre og langs dette hjørnet
Spor til venstre og langs dette hjørnet

Nedkjøringen var bra og svingene satt som smurt. Nede ved skoggrensa begynte det å tette seg skikkelig til. Men så fantes det en vei og plutselig ble det god plass mellom buskene. Og videre nedover var det bare å renne på, få mest mulig flyt bortover, for det ble flatere og flatere. Det er så idyllisk dette området, med åpen og gjestfrie forhold mellom trærne, små bekker, masse dyreliv. Jeg siktet meg inn på veien på kartet for å kunne krysse elva over noe som forhåpentligvis var en bro, for videre oppover dalen er det større juvformasjoner som er verre å passere. Og dette stemte bra for bro var det. Det beste var at denne veien ble tydeligvis ikke brøytet om vinteren, så det var hermed masse plass til å boltre seg i, og enkelt å komme seg frem. Kom til hovedveien og fulgte denne et stykke, før jeg så fant et passende sted å begynne stigningen opp mot Heksfjell.

Gaustatoppen i kjent stil
Gaustatoppen i kjent stil
Småtett
Småtett
Heksefjell
Heksefjell

Oppover dalsiden yret det av fugleliv og dyrespor i snøen. Deilig skog med akkurat passe stor avstand mellom trærne, men med også litt av dette eventyrpreget. Slik fortsatte det oppover til ca 900 da jeg begynte å baute meg oppover mot dette dalsøkket ca midt i hele Heksfjellmassivet. Neste gang følger jeg bare dalen inn som også er en anbefaling, det er like greit hvorav de høydemeterne som en tjener her taper man etterhvert uansett. Denne siden av Heksfjell er nok en virkelig bra nedkjøring for både randonee og fjellski.

Himingen
Himingen

Innover dalen kan man heller ei unngå å legge merke til hvor svært dette fjellet er, i forhold til mye annet rundt. Det er nesten overraskende at ikke den nordøstlige av Heksefjellene ikke har et egent navn syns nå jeg. Uansett så gikk det rolig oppover dalen her. Jeg begynte å bli kvalm og kroppen var tung som bare det. Til tross for flotte kulisser ga liksom ikke det så mye motivasjon for jeg var direkte utenfor. Å være så frisk i kroppen på morgenen og nå være helt død var en ekkel følelse. Jeg bestemte meg for å fortsette til toppen, hvorav her var målet å finne godt le i den teasende sola og spise en god del av nista, drikke masse væske og forsøke å tømme ryggen. Alt hjelper tenker nå jeg, alle monner drar.
Toppen var fin og prosedyrene tidligere nevnt ble fulgt opp og ga kroppen ny energi. Fortsatt langt i fra 100%, men det hjalp noe. Nå var det ny nedkjøring, og her hadde jeg vurdert flere varianter, både ned sørvestsiden, sørsiden, ei bratt renne midt i vestflanken og nordsiden. Valget falt på nordsiden som etter litt raske beregninger ga best utgangspunkt og rute innover mot Blåtjønnfjellet.

Innover dalen mot toppen av Heksfjell
Innover dalen mot toppen av Heksfjell

Nedkjøringen var beinhard med mye is og snø som var totalt ihjelherjet med av vinden. Ingen god nedkjøring, men den duger for sin hensikt. Jevn helning på 30-35. Fin skogskjøring i bunnen før jeg gled ut på nordsiden av Holmtjønn. Og her tok sola virkelig tak for her ble det så varmt! Oppover lia her kokte lufta og vinden uteble. Skal egentlig ikke klage, men det var umulig å kle seg hensiktsmessig. Masse ryper inne i her, skremte opp 30-40 stk på en gang, sier litt hvor stygg jeg er. Også artig å se tilbake til Heksfjell og Holmtjønn, hvorav jeg var på tur her tilbake i til februar 2016 i studiesammenheng. Det er 4 år siden, men jeg husker enda da vi gikk på isen her nede, så lovte jeg meg selv at jeg skulle tilbake hit og bestige Heksfjell. Gøy!

Heksfjell, kjørte ned på venstre side i bildet
Heksfjell, kjørte ned på venstre side i bildet
Etappe mot Blåtjønnfjell
Etappe mot Blåtjønnfjell

Nok en gang mye is rundt toppen av Blåtjønnfjell, og her hadde det smeltet så mye at man måtte ta av seg skiene for å komme frem til varden. Jeg vurderte mine alternativer i og med at jeg var langt i fra 100 i formen. Langt hjemme ville det bli uansett, så konkluderte med at jeg like så greit kunne ta en tur bortom Blåtjønnfjellet også, for da ville Lifjellista være komplett og spennende med ny nedkjøring.
Nok en vindherjet nedkjøring ned fra Blåtjønnfjell. Stigningen opp til Blåtjønnfjellet var derimot deilig slush og vindstille med stekende sol. Håpte at jeg kunne få noen av disse forholdene på veien ned også. Kroppen fungerte bedre nå, men valgte å spise nok en lunsj på toppen av Blåtjørnfjellet. Det er langt hjem, ingen sjanser.
Nedkjøringen var fin hele veien ned, ved unntak av enkelte partier hvor skogen virkelig tettet seg igjen. Ute på Slåkåvatnet var det på med fellene og av med alt som het ekstra klær og full fart videre med Slettefjell i det fjerne, dagens siste mål. For ja, nå var kroppen litt mer tent så Slettefjell måtte selvfølgelig med fremfor å tusle rundt hele området.

Gaustatoppen fra Blåtjønnfjellet
Gaustatoppen fra Blåtjønnfjellet

Oppover lia her trodde jeg at det var fare for å kjede seg ihjel. Svak stigning uten noe som helst forandring gjennom flere kilometer. Bare å gå og gå og gå og gå. Vurderte den tryggeste varianten rundt hele Slettefjell via Illfiskskardet men nei, nå måtte faktisk noe annet skje enn flat trasking. Tok skiene på sekken og fulgte nordvesteggen direkte oppover. Ikke spesielt bratt, men noe is. Fulgte denne til toppryggen og tok på skiene igjen. Siste stigningen før varden dro jeg ut på nordsiden. Mye is så denne var kjip, men på toppen var dette glemt. Nå var det bare å stramme sko og få i seg litt rask energi. Plutselig så ser jeg at staven er knekt, ren slitasje over tid. Sånt er kjedelig, men bra det skjedde nå og ikke på vei ned fra Heksfjell.

Slåkånuten, fortoppen til Blåtjønnfjellet
Slåkånuten, fortoppen til Blåtjønnfjellet
Giganten Mælefjell, Steinmannen nærmest på massivet
Giganten Mælefjell, Steinmannen nærmest på massivet

Nedkjøringen fra Slettefjell foregikk på deilig uberørt pudder. Ingen hadde vært her i dag, merkelig. Så suste ned skogen i deilige svinger. Holdt høyden litt ekstra i dag for å prøve å glid så langt som mulig mot parkeringen. Sola stekte og jeg måtte uansett ha av meg klær igjen. Da kom fellene også på igjen. Trasket stille og rolig gjennom skogen og bort til parkeringen. Nå var jeg skikkelig kvalm kjente jeg og ikke noe særlig i draget. I bilen, kjøling på, musikk BANG på, Circle K for kaffe og Farris, og på Meny for ukenshandel, før det var hjem å fylle opp de tapte kalorilagrene.

Himingen og Slettefjell
Himingen og Slettefjell

Fin dag på Lifjell nok en gang

Noen bilder

Himingen i morgenlys
Himingen i morgenlys
Rognlifjellet
Rognlifjellet
Bletoppen og Blefjell
Bletoppen og Blefjell
Norsjø i det fjerne
Norsjø i det fjerne
Alper
Alper
Himingen
Himingen
Røysdalsnuten lurer bak
Røysdalsnuten lurer bak

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.