Herlig bratt nedkjøring fra Nybufjellet (26.03.2020)

Tur etter lunsj

Etter morgenens tur med Oda til Blåtjønnfjellet på nordsiden av Lifjell var litt tidligere hjemme enn antatt. Kjente at jeg var gira på å ta en trimmetur på Lifjell med Rabb-skia og få unnagjort noen høydemeter. Pakket sekken lett og dro på meg noe innafor. Det var 14 plussgrader nede i Bø, herregud så varmt. På Jønnbu var det ikke mindre enn 7, så fortsatt varmt og tja, jævlig.
Tenkte at Øysteinnatten kunne være en fin tur denne ettermiddagen. Da slipper jeg folk og det blir noen høydemeter.

Fulgte skiløypene til glekserenna, oppkjørt som vanlig. Herfra fulgte jeg stikkene litt til, før jeg bestemte meg for å stikke oppom Skåråfjellet. Flatt lys opp her, og holdt på å kjøre utenfor i en skikkelig vindgryte, shit shit shit. Surra videre og til toppen, rolig fellekjøring ned, så jo ikke en meter.

Fulgte terrenget videre og stikkene dukket opp noen steder. Merkelig valg av stikket løype i forbindelse med skredfare, for ca halve løypa befinner seg under knekklare skavler. Jaja det har gått fint hittil i alle år.
Vurderte å bestige Øysteinnatten fra sør, og dette kommer jeg nok til å gjøre neste gang. Den ser morsom ut med lett klyving og eksponering. Opp siste kneika på Øysteinnatten var det bratt, men god snø. Så flere før meg hadde tatt av skiene før topstøtet. Flott utsikt, men kald vind som vanlig, det er aldri vindstille på Øysteinnatten, men så er det her det blåser absolutt hardest når uværet inntar Lifjell.
Fikk satt meg bak en stein og teipet opp et gnagsår som begynte å skrike fra seg. Kjørte bare på før jeg ble kald. Ingen vits i å bli her, men bare fortsette mens snøen er av god kvalitet.

Holdt høyden vestover mot Skardstjønn, beholdt fellene på. Fin nedkjøring til dette tjernet, deilige telemarkssvinger. Oppdager over tjernet at jeg har null feste på venstre ski og dermed har jeg har mista den ene fellen. Hadde akkurat glemt fellemarerittet på Slettefjell for et par dager siden, og hvor mye jeg forbanna de eldgamle Åsnesfellene da, men dette var jo selvfølgelig glemt. Tok av skiene og trasket tilbake i mine egne spor, været var fint så det var jo egentlig bare å nyte, men kjedelig likevel. Fant fellen ca 500m lengre bak, Javell. Tilbake til skiene og tilbake på track. Bratt stigning over vindformasjon fra Skardstjønn, men fint videre mot Nybufjellet, nordtoppen. Monsterskavler også her, så det ble en lengre omvei rundt. Toppunktet var flatt og kjedelig, men utsikten var overraskende bra. Det var dog et fantastisk lys, og med varmegrader og vindstille forhold, samt helt alene så langt øye kunne se så var det faktisk bare å nyte.

Jeg gledet meg til nedkjøringen her. Det tryggeste valget er selvfølgelig å kjøre ned samme vei som jeg kom fra. Men det er en tidvis bratt renne direkte ned fra toppen og denne har jeg tidligere gått opp. Strammet bindinger, og sko og banka utenfor. Perfekt snø, perfekt lys, perfekt alt. Nøt skiene som skjærte gjennom snøen og var det eneste som forstyrret stillheten. Kom meg fint ned og satt her på fellene på nytt. Nå kjente jeg derimot gnagsåret nok en gang som egentlig bare brant. Sjekket nok en gang og innser at teipet har lurt seg opp og ligger å gnager inne på såret. Off blemme i blemmen, nice.
Nå var det bare å gå med skoen helt slakt og komme seg oppover. Tok turen innom Gleksefjell på veien og møtte også en figur med hund og dundrende musikk på ørene, skvatt nesten da jeg så vedkommende, han så ikke meg... Vurderte renna men jeg gadd rett og slett ikke, oppkjørt som vanlig og ikke noe særlig å sette svinger med venstre ski. Bestemte meg for å også stikke innom Krintofjellet og Bøkstulnatten når jeg først var i gang. Herfra var det fin kjøring ned til bilen. Bra dag i fjellet faktisk.

Noen bilder

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss