Sto opp relativt seint til meg å være. Ei bøtte med kruttkaffe, lett frokost og slørete mysing på PB-kartet er en god morrakombo.
Valget falt på Kjerringåsen ved Hallevannet som hovedrett med de to grønnålene like ved som garnityr.
Parkerte i sol og relativt vindstille. Varmt i sola. Tusla rolig innover mot Kleiver Sør.
Brakk av opp mot sørøstryggen og dette medførte herlig klyving oppetter. Fin start.
Grei utsikt fra toppen og hvis du går helt nord på toppområdet får du utrolig flott utsikt til steinbruddet....nydelig utsikt jeg beundret leeenge...NOT....
Rasa kjapt ned et ganske så flott urskogsaktig skar og havnet etter hvert ut på grusveien.
Fulgte denne kort før jeg brakk av mot Sørøst for Kjerringåsen. Herlig kratting og klyving opp her også. Oppe på toppen beundret jeg kolossen Kjerringåsen. Hele åsen på denne sida består av svavegger med sparsomt vegetert i renner og på hyller blant svaene.
Tenkte med meg sjøl: Ække muli' å gå opp der! No way! Men nysgjerrigheten, eventyrlysten og det evig iboende barnlige i meg gjorde at jeg i hvert fall ville gjøre et forsøk.
Tok kurs for det sørligste skaret av to. Skar betyr muligheter.
Tvilte like mye når jeg så oppover mot toppen, men begynte allikevel oppstigninga i småkrattete nedre del av brattskaret. Karret meg taktfast oppover, men var hele tiden rimelig sikker på at jeg måtte bite i det sure eplet og returnere ned akkurat samme vei.
Vel oppi her dikterer terrenget deg hele veien. Midt oppi skaret kom jeg til et punkt hvor det var tre muligheter. Den til venstre hadde jeg ikke troa på så begynte med den til høyre.
Men ingen gripemuligheter til å heise meg opp. Ned igjen og prøve den midterste. Kom opp det første partiet men noen storsteiner lå midt i traseen og ikke mulig å gå rundt. Så også umulig ut å komme videre hvis jeg hadde klart å forsere denne hindringen. Da sto jeg igjen med den muligheten jeg regnet med som minst mulig sjanse for å komme helt opp da den førte ut mot svaområdet.
Det betød at jeg måtte forsere en 4 m høy svært bratt og smal lyngbakke med svastup ut mot venstre. Som ei katte med alle klørne ute jobba jeg febrilsk opp her. Vel oppe ble noe overrasket, så ut til åpne seg litt, men svaene kneiset over meg. Skrågikk det jeg kunne i lyng men måtte over noen svapartier også. Fulgte hyller og renner alt jeg kunne. Ikke mye plass å boltre seg på her eller å gjøre dumme feilvalg! Men jo nærmere toppområdet jeg kom ble jeg mer og mer sikker på at jeg vill klare det. Terrenget dikterte meg etter hvert opp mot et svaparti med mye moseflekker som ga umiddelbart etter når du tråkket på den. Ikke veldig bratt men svært glatt.
Måtte opp over denne, ingen mulighet å gå rundt. Ikke ønskelig å ake i retur nedover denne, så her gikk jeg på alle fire hele veien og neglene beit seg fast i ruglete fjell.
Vel oppe var det et aldri så lite rush å ha gått opp den sida...skulle hatt en øl!
Fant en plass i le og i sola utpå stupkanten med Hallevannet glitrende under meg.
Litt medbrakt kaffe og en snus og etterpå umiddelbart i horisontalen og lytte til vinden og kvitrende småfugler samt kjenne sola varme i fjeset....aaaah…..ble liggende lenge.
Vinden dro seg kraftig til etter hvert så valgte å returnere ned til bilen.
User comments