Pico Ruivo (11.03.2020)

Madeira tur med Ann Kristin, Heidi og Halvor, dag 1:

Vi landet i går kveld i nydelig vær, og skjønte raskt at været ville bli mer ustabilt utover i uken. Vi dro derfor til det høyeste partiet med en gang. Startstedet var Pico do Arieiro, høyere kommer man ikke med bil. Turen er populær og parkeringsplassen liten. Måtte derfor parkere i grøfta et par svinger nedenfor kafeen, som forøvrig ligger litt over 1800 moh. Fulgte så den dramatiske turveien til øyas høyeste topp, Pico Ruivo, 1861 moh.

© Ånund Sigurd Kvambekk

Turveien er stort sett hogd inn i fjellsidene og inneholder et par tunneler som man kan passere med mobillys. Terrenget er dramatisk, og når det regner kan det rase ut. Stien er derfor lagt om flere steder, og noen ruter er stengt. Det koster penger å holde dem ved like, men de er viktige for turismen, så de pusses opp i rykk og napp. Jeg hadde gått deler av turen før, i 2014. Da gikk jeg en sti rundt Pico das Torres (motsols). Men den var nå stengt av og gjengrodd. Den gang kom jeg ikke videre til Pico Ruivo da stien var rast ut. Nå gikk vi motsatt vei, på vestsiden av Pico Torres, og like før en tunnel, som nå er stengt, går en ny sti noe nedover og opp igjen et bratt skar. Her er det innslag av moderne ståltrapper, ellers er det pent murte eller hogde trinn i de eldre delene.

© Ånund Sigurd Kvambekk

© Ånund Sigurd Kvambekk

© Ånund Sigurd Kvambekk

© Ånund Sigurd Kvambekk

© Ånund Sigurd Kvambekk

Ved starten på trappene oppover i skaret begynte Ann Kristin og Heidi på returen, mens Halvor og jeg økte tempoet og fortsatte. Litt før toppen viste det seg å ligge en åpen bar. Den kom som sendt fra himmelen! Inn og kjøpte to iskalde cola og sendte bilde til jentene. De trodde det var tull og at vi sendte et gammelt bilde. Ingen av oss hadde ventet et serveringssted!

© Ånund Sigurd Kvambekk

På toppen var det flott utsikt til alle kanter. Vi nøt den litt, men rasket hjemover for at ikke middagen skulle bli for sein.

© Ånund Sigurd Kvambekk

© Ånund Sigurd Kvambekk

Det viste seg at jeg nok drakk alt for lite i forhold til tempoet, og på terrassen i leiligheten fikk jeg harehjerte. Det endte med at vi tok take-away pizza den dagen og holdt oss hjemme. Ut på kvelden roet det seg. Jeg har etter hvert sett at faren for dette er større når jeg blir dehydrert.

Sporet ble først startet når vi skilte lag. Avstand og tid bli derfor for liten. Nå må det sies at dette er en hard tur sett i forhold til den korte avstanden. I normalt turtempo på en varm dag må man nok regne med 5-6 timer på turen, og lengden er anslagsvis 11 km. Høydemetrene er nok ganske riktige da det var mest nedover til der jeg startet sporet. Det går litt opp og ned hele tiden, og forskjellen på høyeste og laveste punkt er rundt 350 høydemeter. Det må man opp to ganger.

Men for en opplevelse! Et must om du er på Madeira og vil se noe annet enn flate Levadaer.