I flatt lys på Loppenosi (07.03.2020)

Jeg opp på hytten rundt kl 20.30 fredag kveld. Hadde kjørt fra Bergen direkte fra jobb. Planen var at jeg og Natasha skulle møtes her, da dette er et naturlig møtepunkt når hun bor i øst og jeg i vest. Fikk telefon fra henne rundt kl 21.30. Klutshen hadde røket og hun var nå strandet i ingenmannsland litt utenfor Gjøvik. Utrolig surt. Veihjelpen kom ikke akkurat hurtig heller. Det hele endte med at hun ble fraktet tilbake til Gjøvik, hvor hun ankom rundt kl 23.30.

Bilen var ubrukelig og alle utleiekontorene var stengt. Heldigvis fikk hun skaffet en bil på Nabobil og dro videre til Filefjell, hvor hun ankom hytten kl 03.00 denne natten. Siden hun hadde fått ansvaret for handling av mat, lå alle varene i bilen hennes. Jeg fikk skrapet sammen noe fra frysen denne fredagskvelden, men det var ikke meg det var synd på. Det ordnet seg til slutt.

© Endre Myrdal Olsen

Lørdagen stod vi opp i grei tid og laget en bedre frokost. Planen for dagen var en tur på Raudbergsnuten og Fosseken med start fra Filefjell-siden. En lang tur som jeg lenge hadde sett frem til. Denne dagen var det endelig de rette værforholdene.

Vi parkerte på parkeringsplassen mellom Øvre og Nedre Smedalsvatnet. Snømengdene er store i år. Hyttene rundt om lå godt nedsnødd, og dette i et område hvor det vanligvis ikke kommer fult like mye som lenger oppe mot Tyin.

Vi fulgte sporene fra noen som hadde gått på rando. På vei opp mot Slutedalen var jeg uenig i måten sporet var lagt på. Som vanlig altfor bratt. Dette er en gjenganger de fleste steder man følger slike spor. Vi gikk litt mer sikksakk for å gå litt mer økonomisk.

© Endre Myrdal Olsen

Kom etterhvert inn i Slutedalen og det var herlig å bare brøyte sine egne spor gjennom lett nysnø i urørt fjell. Det hadde skyet en del til i løpet av tiden vi gikk gjennom dalen og lyset ble etterhvert helt flatt. Jeg visste det skulle bli et lite væromslag i løpet av dagen, men det var lovet å inntreffe senere på dagen. I vår retning ruvet mørke nedbørs-skyer over toppene.

Natasha var også sliten etter en natt med reise og begrenset søvn. Med de stadig dårligere lys og værforholdene, besluttet jeg at vi heller bare kunne ta en rolig tur opp på Loppenosi i stedet, og ta lunsjen der.

Like vest for Slutevatni gikk vi oppover mot Loppenosi via nordøstryggen. Her var det delvis bratt men hard skare med litt vindpåvirket løssnø innimellom. Lyset var fullstendig flatt og vi så ingen konturer. Måtte sjekke GPSen innimellom. Ankom toppen etterhvert. Overskyet, litt vind og rundt -12 grader. Var godt å sette seg til rette i le bak varden og få på seg votter og dunjakke. Tok en toddy, litt nøtter og skiver.

© Endre Myrdal Olsen

I løpet av tiden vi satt på toppen, begynte det å skye skikkelig til over Raudbergsnuten og etterhvert kom snøen. Jeg var nå glad for at vi tok avgjørelsen om å droppe den opprinnelige planen. Hadde vært skikkelig dritt å være på vei opp der nå i vind, tåke, snø og flatt lys. Det er i tillegg en topp som fortjener godvær.

Vi tok etterhvert fatt på nedkjøringen samme vei vi kom opp, men beholdt kortfellene på. Var såvidt jeg klarte å se og følge sporene våre. Måtte kjørt nedover med GPSen om vi mistet dem. Lyset var som sagt fullstendig flatt og bortsett fra steiner, var det ikke en eneste kontur var å få øye på. Vel nede igjen, tok vi av kortfellene og kjørte et greit tempo ut av Slutedalen. Det snødde nå tett og skumringen la seg etterhvert også.

Nedkjøringen fra Slutedalen til parkeringen var artig. Deilig og myk nysnø. Ankom bilen i rimelig tid og kjørte tilbake til hytten, hvor vi koste oss resten av kvelden med film, pizza og snop. Tusen takk for en flott tur, Natasha!

© Endre Myrdal Olsen

Kart