Paradis i tåke (06.03.2020)

© Helge Tinderangler

Da ble det fottur i masse nysnø. Skispor er det ikke mot denne toppen, i hvert fall ikke i år. Det går normalt en løype på baksiden/østsiden av toppen, langs/over Langpiperen, men pga. lite snø tidligere er ikke den kjørt. Start ble derfor fra gamle Harestua stasjon, etter sommerstien.

Til å begynne med stien godt tråkket av mange føtter. Tåka hang tykk over dalen. Men lengre opp forsvant fotsporene. Heldigvis var det en eller flere sprekinger som hadde gått opp dagen før med truger. Det reddet hele turen, for etterhvert ble det mye snø, 50-70 cm tipper jeg. Uten sporene å gå i hadde dette blitt svært strabasiøst, om ikke umulig. Ved 500 moh. skimtet jeg sola, og kort etter var det skyfri himmel. Fantastisk vakkert og deilig med sola som varmet en svett kropp noe.

På toppen ble det tid til bilder og en kjapp sightseeing, før så en rask retur. Det er mye lettere å gå ned enn opp i såpass mye snø, så innimellom prøvde jeg med lett jogg av den svært vinglete sorten. Snøen gled unna og bakken var ujevn, men selv med et par fall gikk det nok dobbelt så fort ned som opp.
Jeg møtte kun en annen på turen, trolig hun som hadde gått opp trugesporene dagen før. Nå var hun på randoneetur opp samme løypa. Dette var nok dagen for det, for allerede to dager senere ble det regn igjen. Vi slo av en prat og jeg takket for spor-tråkkinga.

To superspreke damer i sin beste alder, også med truger, men i lavlandet, trodde nok jeg hadde møtt en sprek Marianne Ø. J. som i 2019 var 100 ganger på toppen av Paradiskollen.
Jeg hadde møtt og fått hjelp av en legende, i tillegg til en nydelig tur, til en flott topp med snø og solskinn. Slett ikke værst! :0)

Turen anbefales.

© Helge Tinderangler

© Helge Tinderangler

© Helge Tinderangler

© Helge Tinderangler

© Helge Tinderangler