I whiteout på Breithorn (28.08.2019)

Etter å ha kommet ned igjen fra Monte Rosa Hutte, tok jeg og Chris toget ned igjen til Zermatt. Her pakket vi om sekkene for en tur på Breithorn. Alt unødvendig utstyr ble lagt i et oppbevaringsskap. Deretter tok vi gondolene opp til Klein Matterhorn. Jeg kommer ikke unna å få vondt innvendig av alle disse hjelpemidlene vi brukte, men trøster meg hele tiden med at dette ikke er Norge.

Breithorn er den enkleste av alle 4k-topper en kan ta. Startstedet på Klein Matterhorn ligger på 3883 moh. En blir altså løftet omtrent helt opp til toppen. Det er kun sjarmøretappen på de resterende 300 høydemeterne man tar til fots. Blir litt som å starte turen på Storen fra Mohns skar. Spørs om jeg kan leve med denne bestigningen eller om jeg kommer til å ta Breithorn igjen ved å starte fra Zermatt for å gjøre opp for den dårlige samvittigheten jeg fikk.

© Endre Myrdal Olsen

I Zermatt var det sommer og sol. Ved Klein Matterhorn entret vi Winter Wonderland. Snakk om store kontraster på kort tid. Det var tåke og skikkelig whiteout her oppe. Vi tok på oss stegjern og trasket ut i alpinanlegget hvor en liten gruppe stod på ski like nedenfor. Snøen var myk og våt. Vi fulgte sporene og traff på en guidet gruppe som kom motsatt vei.

Vi så ikke en eneste kontur annet enn fotsporene. Omsider bratnet det litt til. Herregud så kjedelig og monotont det var å gå her i whiteout. Jeg tok opp GPSen ganske mange ganger på slutten for å sjekke fremgangen. Chris havnet litt bak og nå begynte vi faktisk å få litt dårlig tid til den siste gondolen som gikk ned fra Klein Matterhorn denne dagen. Rakk vi ikke denne, var vi stuck her oppe til i morgen. Det kunne bare ikke skje.

© Endre Myrdal Olsen

Det siste stykket opp til toppen av Breithorn består av en smal egg. Kult. Jeg ankom omsider toppen og Chris kom også etterhvert. Så selvsagt ikke en drit her oppe. Etter et bilde startet vi på returen. Vi ble enige om at jeg skulle gå så fort jeg kunne og forsøke å holde igjen gondolen. Jeg småjogget med stegjern ned igjen. I nesten 4000 meters høyde er det slitsomt å løpe, enten det er oppover, bortover eller nedover. Gikk over i hurtig gange på slutten. Irriterende nok begynte selvsagt tåken å lette noe nå når jeg var nede igjen, men heldigvis fikk jeg sett fjellet jeg nettopp hadde vært på.

Da jeg kom frem til Klein Matterhorn, stod en irritert kar og veivet med armene og pekte på klokken. "Hva var problemet?" tenkte jeg. Det var jo fremdeles 13 minutter til den siste banen skulle gå. Jeg ropte opp til mannen at det kommer enda en kar hvert øyeblikk. Da ble han bare enda mer irritert. Det gikk noen minutter, men så fikk han nok og beordret en annen ansatt til å sette seg på scooteren og kjøre for å hente Chris.

© Endre Myrdal Olsen

Den underordnede kom raskt tilbake med Chris bakpå scooteren. Nå var kompisen vår forbanna og det var ingen tid å miste. Chris måtte derfor gå gjennom korridoren og inn i gondolen med stegjern på. Det var igrunn ganske komisk, for min del. Vi kom med tid og stunder ned igjen til Zermatt. Vi hentet tingene våre i oppbevaringsskapet, gikk til parkeringshuset og satte oss i bilen. Vi kjørte et stykke før vi fant en liten avsidesliggende plass å campe for natten. Tusen takk for turen Chris!

Kart