Molladalstårnet via direkteruta (22.07.2019)
Skrevet av j_snorre
Bestigninger | Molladalstårnet (1351moh) | 22.07.2019 |
---|
Etter flere, for oss, litt hardere turer i det siste, hadde vi i dag valgt oss ut ei av de enklere rutene i Molldadalen, "Molladalstårnet direkte". For å få med selve toppen skulle vi også ta med de to/tre siste taulengdene på Smørballa. I tillegg til at dette skal være ei fin rute, og at Molldadalstårnet er en råstilig topp, skulle turen brukes til å la Eivind få trening i rutefinning og å lage naturlige standplasser. Selv om han i sin første sesong med tradklating allerede har ledet mye på sekstallet (og en 7-(!)), har det frem til nå kun vært lengder som har endt opp i bolta standplasser der rutefinninga har vært nokså rett frem.
Vi hadde god tid i dag, og anmarsjen opp i dalen ble derfor tatt i moderat tempo. Brukte nesten 1 time og 50 min. til vi stod klar på innsteget.
Eivind skulle lede den første firerelengden på ca 50 meter. Den begynner opp et slags riss som skrår til høyre over et sva, før den går skrått venstre langs ei hylle. Litt diffust hvilke av formasjonene man skal følge videre, men tror vi traff riktig (ikke ta for tidlig opp i den mosete "renna" som begynner med en gang man kommer opp på hylla). Stand på lita hylle.
Andre lengde begynte med en liten travers til venstre inn i en kamin/dieder med en litt småskummel klemblokk i. Den sitter sikkert greit, men jeg prøvde likevel å belaste den så lite som mulig. Femmerklatring i starten. I slutten av lengden gikk jeg et steg ut på en rygg til venstre for der ruta er stipla inn i nyføreren. Det var kanskje ikke riktig, men ga enklere (og trolig dårligere) klatring enn om jeg hadde fulgt renna/diederet til stand. Standplass kan her settes i ei stor blokk med en haug med gamle slynger rundt.
Eivind ledet neste lengde som står i grad 5-. En del fin klatring her, og et par punkter som holdt graden nokså solid, muligens fordi vi ikke var på idealsporet hele veien. Det var mange mulige varianter og ikke lett å si nøyaktig hva som var "riktig" i midtpartiet. Eivind satte stand på en skrående hylle like over der det hang noen gamle slynger. Et helt greit valg, selv om standplassen som er tegnet inn i føreren ligger 10-15 meter lengre oppe. Jeg tok derfor en kort lengde opp til hylla der den nest siste lengden på Smørballa (grad 4) starter.
Herfra fortsatte jeg videre. Først et par meter til venstre langs hylla og inn i en kamin. Den hadde gode tak og krevde lite klassisk kaminbaksing. Deretter litt rotete klatring oppover renna. En del løst og litt variabelt med sikringsmuligheter der jeg gikk. Sikkert mulig å gjøre bedre linjevalg her.
Eivind fikk, i kjent stil som den posøren han er, uttoppingslengden. Her kan man velge mellom en knallfin femmer som vi tok, og et enda finere sjuerriss for de med litt ekstra krutt i klypa. Detta var rutas klart artigste lengde. Stand ble satt på noen store skiver fire-fem meter under toppen. Selve toppunktet består av to spisse, tynne skiver som er ca. like høye med et hakk i mellom som er kanskje 3-4 meter dypt. Jeg ville til topps, og klatret meg i en fin S rundt og inn mellom skivene slik at jeg til slutt kunne sitte med rumpa på den ene og beina på den andre. Ingen akrobatikk eller balansering på toppen i dag. Litt klønete å sette stand på toppen. Jeg valgte derfor å klatre ned igjen. Eivind var fornøyd der han satt, og droppet toppunktet.


Ned fra standplassen under toppen sikret Eivind meg mens jeg klatret ned til det bolta rapellfestet som ligger ca. 25 meter i retning Jøhnshornet på toppryggen. Enkel nedklatring her. Sikret deretter Eivind fra nedsida mens han klatret ned.
Den første rapellen går først rett ned i retning renna i fjerde taulengde før den skrår seg ut mot renna mellom Superveggen og Molladalstårnet. Det neste rapellfestet ligger ca. en meter ned i "veggen" i denne renna, og gir en hengende standplass. Neste rapell går rett ned veggen nesten til bunns i renna. Herfra klyver man lett ned noen meter og krysser over renna til neste rapellfeste som er godt synlig på motsatt side av renna. Deretter ny rapell ned renna til nok et godt synlig rapellfeste. Siste rapell ender opp noen meter til siden for innsteget. To 60 meters tau anbefales til rapellene, men det går trolig også med to 50-meterstau.
Kommentarer