Ymelstind, Svellnosbrehesten og St. Tverråtind fra Leirdalen (13.07.2019)
Written by Kaare_70
| Map |
|
|---|
| Ascents | Svellnosbreahesten (2,181m) | 13.07.2019 |
|---|---|---|
| Store Tverråtinden (2,309m) | 13.07.2019 | |
| Ymelstinden (2,304m) | 13.07.2019 | |
| Ymelstinden S1 (2,205m) | 13.07.2019 | |
| Ymelstinden S2 (2,207m) | 13.07.2019 |
Dag 2 av sommerturen 2019.
Etter gårsdagens travers av Skardstind og sene kvelden før vi fant soveposene, ble det en rolig morgen andre turdag. Denne opprant med like flotte forhold, og vi var glade for å kunne starte oppstigningen mot Raudhamrane med lette sekker; dette fordi klatre- og breutstyret låg igjen på Illåbandet.
Dette skulle bli dagen for undertegnedes 24. og siste stortopp* over 2300moh med pf≥30m, nemlig Ymelstind. Vi hadde droppet den pga. mye snø i pinsen 2010 da vi var på Storjuvtind, en forsmedelig avgjørelse i ettertid, så det skulle smake godt å toppe ut ved den varden. Kameraten hadde dessuten igjen noen sekundærtopper ved Svellnosbreen, og undertegnede også dens brehest, så planen var å komme seg ned på Svellnosbreen og returnere over Nordre Illåbre.
*I løpet av 2021 har det blitt to endringer på denne lista, ved at Keilhaus topp ble "oppgradert" til pf=34m og at Austre Memurutind ble "nedgradert" til 2299moh, men antallet topper er fremdeles 24.
Vi kom oss av gårde fra teltplassen ovenfor Geitsætra i 10-tiden, og fulgte akkurat samme løype mot Raudhamrane og inn i dalen under Nordre Illåbre som vi hadde kommet ned i skumringen kvelden før. Nå hadde vi klare dagen og kunne riktig nyte den flotte blomsterenga nederst i dalen, til bjelleklang fra sauene som beitet. Etter å ha passert en tydelig endemorene kom vi inn i mindre vegetert morene, og til slutt ny og usortert morene inn mot brefronten. Vi gjorde noen sammenlikninger av brefronten på kartet og i terrenget vha. GPS, og kom fram til at fronten som på kartet ligger på ca. 1580moh hadde trekt seg nesten 400 lengdemeter tilbake. Ikke bra, men dessverre vår tids brutale realitet!
Etter en pause ved brefronten fulgte vi sporene våre fra kvelden før i kanten av breen og mest mulig på snøfelt opp bratta til Illåbandet; dette mens svetten silte i solsteiken. Her toppet vi ut litt før kl. 14 og fant heldigvis alt utstyret som vi hadde forlatt det. Under slike forhold på en så celeber plass var det ingen grunn til å forhaste seg, og vi tok en real strekk på bandet, med mat og nykokt kaffi, snøbasert av beste sort!
Men vi skulle jo over Ymelstind, så etter hvert brøt vi fortryllelsen og salet på sekkene med alt utstyret. Det ble en litt guffen oppstigning i ustabile løsmasser mot eggen mellom Storjuvtind og Ymelstind, men vi kom oss trygt opp til slutt. Det var noen småutfordringer på eggen før vi til slutt stod under skråhylla på venstre side som hadde vært snødekket og stoppet oss forrige gang.
Forholdene var perfekte, så jeg burde ha kløvet opp usikret, men det ble til at kameraten sikret en kort taulengde. Så gjenstod enda en småutfordring med et lite opptak, før vi kunne toppe ut ved varden kl. 1630 og gratulere hverandre med dagens stortopp. En herlig følelse for undertegnede med 24. og siste av kongerikets høyeste!
Men det var et stort men, nemlig hvordan vi skulle komme oss trygt ned på Svellnosbreen for å fortsette rundturen. Det var veldig mye løsmasser i oppstigningen, og det såg ikke mye bedre ut ned fra eggen mot Storjuvtind. Spørsmålet var om vi kunne finne en trygg rappellrute ned den fastere søreggen, og den høydesterke kameraten forsvant nedover den for å rekognosere. Og ganske riktig; med rappell eller klyving ned to hammere ville vi kunne rappellere med de to 50m-tauene direkte ned på snøen øverst på breen. Nederst på søreggen var det nemlig et markant "nebb" som burde fungere bra som rappellfeste. Det eneste som bekymret oss, var at det ikke var en eneste slynge der fra før!
Men vi kunne ikke la dette være uprøvd, så vi rappellerte og kløv ned de to øverste og enkleste hamrene før kameraten rigget det siste rappellfestet rundt "nebbet" etter alle kunstens regler. Vi hadde heldigvis lang nok langslynge, men det vi tenkte mest på, var om slynga kunne arbeide seg oppover under belastning. Idet jeg gikk ut i rappellen som førstemann, fulgte de andre ekstra nøye med på slynga og backet den opp, men den beveget seg knapt og var derfor godkjent også for sistemann som ikke hadde noen til å backe opp slynga.
Etter stor spenning før den svært luftige rappellen, var det herlig å gli nedover langs tauene og til slutt lande trygt øverst på snøfonna på Svellnosbreen. Turens kritiske passasje var unnagjort, og alle var lettet og fornøyde da vi var samlet igjen nede på breen kl. 18.
Her bandt vi oss inn i taulag og fikk med oss de to sekundærtoppene sør for Ymelstind, før vi krysset Svellnosbreen til brehesten som undertegnede hadde satt igjen i pinsen 2009 da vi var på Store Tverråtind. Enda en topp i boks altså, som viste seg å være en skikkelig fjellknaus og ikke bare en steinrøys som jeg trodde. Ved foten av brehesten traff vi et taulag på fire mann som skulle returnere til sen middag på Spiterstulen, og vi tok selv en god mat- og kaffipause i kveldssola her.
Returen til Nordre Illåbre måtte nødvendigvis gå via Tverråtindryggen, og til tross for at det var langt på kvelden, valgte vi å få med oss gromtoppen Store Tverråtind igjen. Dette er en av mine favorittopper i Jotunheimen, og en virkelig førsteklasses utsiktstopp. Vi forlot dagens andre stortopp kl. 2045, og kom oss greit ned den øverste grovblokkede delen av ryggen mot Nedre Tverråbandet. Etter hvert dreide vi rett vestover og ned til breen, hvor vi bandt oss inn i taulag i de siste solstrålene en times tid senere.
Det ble en lang, men interessant vandring ned breen som stort sett var snøfri, før vi var tilbake på kjent grunn ved brefronten. Fordi vi var en times tid senere denne kvelden enn den forrige, ble det omtrent stappmørkt før vi tumlet inn i teltet godt over midnatt, etter drøye 14 herlige timer på tur.
Mine bestigninger av de 24* stortoppene over 2300moh med pf≥30m, kronologisk:
*I løpet av 2021 har det blitt to endringer på denne lista, ved at Keilhaus topp ble "oppgradert" til pf=34m og at Austre Memurutind ble "nedgradert" til 2299moh, men antallet topper er fremdeles 24.
1: Galdhøpiggen 17/7-1987 (tils. 5 ganger)
2: Glittertind 12/8-1992 (tils. 2 ganger)
*: Keilhaus topp 12/8-1992
3: Leirhø 29/5-2009, Turrapport
4: Store Hellstugutind 30/5-2009, Turrapport
5: Midtre Hellstugutind 30/5-2009
6: Store Tverråtind 31/5-2009 (tils. 2 ganger), Turrapport
7: Veslepiggen 21/5-2010, Turrapport
8: Storjuvtind 21/5-2010
9: Bukkehø 22/5-2010 (tils. 2 ganger), Turrapport
10: Vesle Skagastølstind 31/7-2010, Turrapport
11: Storen 31/7-2010
12: Midtre Tverråtind 10/6-2011, Turrapport
13: Store Memurutind 11/6-2011, Turrapport
14: Centraltind 13/7-2011, Turrapport
15: Store Styggedalstind 13/7-2011
16: Gjertvasstind 13/7-2011
17: Store Knutsholstind 6/8-2012, Turrapport
18: Tjørnholstind 19/5-2013, Turrapport
19: Surtningssua, sørtoppen 16/7-2013, Turrapport
20: Surtningssua 16/7-2013
21: Austre Memurutind 16/7-2013
22: Trollsteineggen 2/8-2016, Turrapport
23: Skardstind 12/7-2019, Turrapport
24: Ymelstind 13/7-2019
User comments