Kommunetoppjakt som endte med politi og helikopter i standby (13.07.2019)

Jeg var på besøk hos Natasha på Espa. Denne helgen var det duket for et årlig arrangement i regi av familien Hagen. Et duatlon med sykling 50 km tur retur og løping 10 km. Dette var fast tradisjon hos dem. Rundt ti personer deltok. Dette var barndomsvenner av Natasha og broren hennes. Etter arrangementet var det fest med god mat og drikke.

Flaks for meg gikk løpeetappen via kommunetoppen, Årkjølen, som er høyeste punkt i Nord-Odal. Når vi likevel var her oppe, måtte vi jo selvsagt oppom Søndre Fjellsjøhøgda, som er høyest i Stange kommune og ligger like bortenfor.

© Endre Myrdal Olsen

Sykkeletappen startet fra huset til Natasha på Espa. Vi fulgte veien til Skoglund og videre til Støa. Herfra på en langstrakt anleggsvei sørover til noe som blir kalt Helveteslia. Dette er forøvrig også navnet på selve arrangementet. Ved den nordlige enden av veien, satte vi fra oss syklene. Det ble altså 25 km inn hit. Vi fortsatte nå oppover på sti til Årkjølen. Denne var ikke veldig synlig. Et sted mistet jeg den og havnet da midt inne i skogen. Måtte ta frem kartet på mobilen for å finne tilbake til den. Mye uoversiktlig skog her i Hedmark. Ankom omsider utkikkstårnet på toppen av Årkjølen.

De andre hadde fått nyss i planene mine om å stikke bortom Søndre Fjellsjøhøgda. De fleste var ganske forvirret over at en bergenser hadde bedre greie på høyeste punkt i deres egen kommune enn dem selv. Alle valgte å slenge seg på. Jeg ledet vei og fant en god sti som førte oss helt opp til toppen. Ganske artig at det plutselig dukker opp et flagg og skilt her inne i skogen, i tillegg til en innrammet artikkel om Otto og Inger Lise.

© Endre Myrdal Olsen

Etter at alle var kommet opp, snudde vi og løp ned igjen til syklene. Da vi var nede, var det en i gruppen som manglet. Han hadde kommet opp på Søndre Fjellsjøhøgda litt senere enn oss andre og brukt sin egen tid ned igjen. Vi ventet og ventet, men han kom aldri. Personen hadde selvsagt ikke telefon med seg heller. Da over en time var gått, måtte jeg og Natasha se oss nødt til å stikke opp igjen og se etter ham. Vi gikk opp igjen på Årkjølen og Søndre Fjellsjøhøgda og helt ned til anleggsveien på nordsiden. Her snudde vi og returnerte samme vei til Årkjølen. Vi vekslet hele tiden på å rope, skue og ha lyttepauser, men personen var ikke å se eller høre. Vi holdt tett dialog med noen andre i gruppen hele veien over telefon og politiet hadde nå møtt opp på startstedet med sporhunder. Et redningshelikopter hadde også blitt klargjort. Jeg gav statusrapport til politiet over telefon et par ganger underveis.

Da over tre timer var gått, begynte Natasha å bli veldig bekymret og jeg synes det var hardt å bevare roen og fortelle at alt kom til å ordne seg, men jeg klarte det. Vi hadde nå gått frem og tilbake her oppe uten en eneste ledetråd. Distansen mellom Årkjølen og Søndre Fjellsjøhøgda er såpass kort at jeg konkluderte med at personen hadde forlatt stien et sted og forsøkt å finne sin egen rute ned.

© Endre Myrdal Olsen

Etter 3,5 timer fikk vi en telefon fra en i gruppen om at personen hadde gitt lyd fra seg og at han var i god behold. Som jeg trodde, hadde han fått for seg at det var en snarvei ned fra Årkjølen og satset på denne. I stedet for å snu før det var for sent, syntes han at terrenget var gjenkjennelig og fortsatte derfor videre nedover og tenkte at han etterhvert ville komme inn på stien vi alle hadde fulgt opp. Denne stien drar ganske langt mot vest og han hadde selvsagt aldri truffet denne, men heller fortsatt ned i urørt skog i en sørlig retning og kommet ut på anleggsveien et sted rundt Grytsætra. Uheldigvis kom han heller aldri inn på stien mellom Årkjølen og Gjellbekksætra. I så fall ville han kanskje tenkt at han kunne følge denne opp igjen til toppen og funnet riktig rute ned igjen. Når man ikke har kart, blir det særdeles vanskelig å orientere seg i tett og uoversiktlig skog. I området rundt Grytsætra hadde det heller ikke vært folk, så han måtte følge veien ganske langt før en bil kom kjørende og han fikk skyss og lånt en telefon for å gi lyd fra seg.

© Endre Myrdal Olsen

Både jeg og Natasha var mektig irritert, men heldigvis endte alt godt, og det er det viktigste. Jeg stoppet trackingen etter den første runden over de to toppene, slik at leteaksjonen ikke kom med her, men det er like greit. Vi kom etterhvert ned igjen til Helveteslia og ble kjørt hjem med syklene. Der ventet en deilig middag og vi mottok en stor takk og unnskyldning fra personen det gjaldt. Uansett en flott tur og en spennende dag på to kommunetopper i Hedmarks dype skoger.

Kart