Torfinnsvatnet rundt (29.06.2019)
Skrevet av Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Startsted | Hodnaberg (598moh) |
|---|---|
| Turtype | Løpetur |
| Turlengde | 7t 04min |
| Distanse | 29,0km |
| Høydemeter | 1714m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Kaldenuten (1332moh) | 29.06.2019 13:02 |
|---|---|---|
| Skorane (1045moh) | 29.06.2019 13:40 | |
| Haugane (1208moh) | 29.06.2019 14:41 | |
| Vetlekaldenuten (1267moh) | 29.06.2019 15:23 | |
| Hjortahorgi (1350moh) | 29.06.2019 17:16 | |
| Torfinnshorgi (1343moh) | 29.06.2019 18:04 | |
| Andre besøkte PBE'er | Timaglaset (1230moh) | 29.06.2019 18:41 |
| Torfinnsheim (893moh) | 29.06.2019 19:44 |
Nydelig junidag med varme i luften. For en tid tilbake hadde jeg laget en rute som hadde potensiale til å være en flott langtur. Over alle toppene rundt Torfinnsvatnet. I dag var dagen for å gjennomføre denne ruten.
Jeg kjørte til Hornaberg ved Hamlagrø, snørte terrengløpeskoene og hev en liten drikkesekk på ryggen med noen energibarer, en vindjakke og lang tights. Jeg gikk så lett som mulig, med andre ord.
Jeg fulgte en sti sørover, og kom etterhvert inn i gaten hvor de lange vannrørene går nedover fjellsiden. Det var en smal asfaltert vei jeg kunne følge oppover parallelt med rørene. Lettgått, men fy flate som det brant i leggene. En bratt og monoton bakke.
Kom omsider opp på ryggen og gikk videre sørover i lettgått terreng. Ankom etterhvert dagens første topp, Skorane på 1045 moh. Flott utsikt over Torfinnsvatnet. Tilbrakte ikke mange minuttene her oppe før jeg gikk videre ned til Vassviki. Enkelt og lettgått høyfjellsterreng. Steinene var tørre og tempen helt perfekt. Nå koste jeg meg.
Gikk over en liten demning og fulgte stien på vestsiden et lite stykke før jeg gikk videre på min egen rute opp mot Kvålsdalsfjellet. Slakst og fint terreng med store og små tørre steiner som var gøy å løpe over. Nå koste jeg meg.
Kvålsdalsfjellet har ikke en PF på over 100m, så jeg tok meg ikke bryet med å gå opp på trigpunktet. Fortsatte nå rundt Sauatjørni på nordsiden og videre opp et kort og artig klyveparti. Etter å ha forsert et svært, slakt og skråttliggende svaparti, ankom jeg toppen av Haugane på 1208 moh. Solen var forsvunnet bak skyene og det blåste litt kjølig. Likevel ikke nødvendig å hive på vindjakken riktig enda. Fremdeles godt nok vær for shorts og t-skjorte. Hev i med en banan og fortsatte videre ned på sørsiden.
Diverse hamre, myrer og elver som måtte krysses her. Startet deretter på oppstigningen mot Vetle Kaldenuten i stort sett vått terreng med sleipe og mosegrodde steiner og stamping i råtten snø lenger oppe. Kom etterhvert opp på toppen av Vetle Kaldenuten på 1266 moh. Tok et par bilder og fortsatte ned ryggen og over noen steiner som var lagt over nordlige tarmen på vann 1130. Her blåste det surt, og jeg måtte jobbe for å holde varmen.
Flotte og tørre steiner videre oppover det slake terrenget mot Kaldenuten. Lenger oppe var det store og avlange snøpartier. Denne snøen var heldigvis ikke pill råtten, så jeg kunne holde meg på overflaten. Vinden var ganske så sur her oppe også. Det var på tide å hive på seg vindjakken. Stampet videre oppover i snøen før jeg omsider kom inn på tørt berg, som jeg kunne følge helt opp til toppen av Kaldenuten på 1332 moh. Stor og flott toppvarde her oppe.
Utsikten var heller ikke så upåklagelig. For første gang kunne jeg se både Fresvikbreen, Hardangerjøkulen og Folgefonna fra en og samme fjelltopp. Fantastisk. Tok noen energibarer før jeg jogget videre bortover den langstrakte og slake ryggen mot Hjortadalen. Ryggen var stort sett snødekt og det var en utrolig deilig frihetsfølelse å lange ut stegene bortover her. Ikke et menneske i mils omkrets. Solen var kommet tilbake og jeg hadde hele fjellet for meg selv. Det er slike øyeblikk som brenner seg fast i minnet og man smiler og ler hele veien.
Ryggen bød også på korte og bratte snøflanker. Ekstra gøy er det å sette fart og hoppe utfor disse, for så å lande på beina lenger nede. Jeg kom etterhvert ned i Hjortadalen. Her krysset jeg eleven mellom vann 1163 og 1165. Gikk deretter videre opp steinuren og over et slakt parti før jeg kom opp på toppen av Hjortahorgi på 1351 moh. Nå var det nydelig ettermiddagssol og den varmet skikkelig.
Jeg jogget nå videre ned på nordsiden og skrådde deretter litt østover og ned noen bratte snøflanker og hammere. Utrolig artig terreng. Kom etter kort tid ned i idylliske Torfinnsdalen og krysset nå elven mellom Stora og Vetla Torfinnsdalsvatnet. Gikk deretter på langs med sistnevnte vann i retning nord før det bar oppover mot Torfinnshorgi. Kupert og vegetert terreng med frodig grønt gress og flere mosegrodde steiner i nedre del. Likevel veldig lettgått.
Kom etterhvert inn på deilige og tørre svapartier lenger oppe. Ankom omsider turens siste topp, Torfinnshorgi på 1343 moh. Mørke skyer og sol skapte nydelige kontraster. Tok de to siste energibarene og drakk siste slurk med vann fra camelbacken før jeg satte kursen vestover mot den merkede stien over Gråsida.
Da jeg kom ned til sørsiden av vann 1243, stoppet jeg for å fylle en liter vann i camelbacken. Her var det så stille og fredelig at jeg bare måtte stå her i et par minutter for å nyte øyeblikket. Det var fremdeles mye snø i og rundt vannet, solen stekte, det var ikke et vindpust og ikke et menneske. Dette er slike øyeblikk en bare må stoppe opp og nyte, og ikke bare rushe forbi. Selv om man er på en løpetur og nyter naturen på en litt annen måte, er det herlig å bare stoppe opp, ta en pust i bakken, fylle vann og bare være tilstede i øyeblikket.
Løp videre inn på den merkede stien som går opp fra Torfinnsdalen. Deilig å avslutte turen på sti også. Legge vekk mobilkart og slippe å tenke på retning og rutevalg, men heller bare følge stien og la tankene vandre i fred. En god kombinasjon av begge deler er bra, slik som i dag.
Kom ut i stikrysset og løp videre vestover. Etter kort tid kom jeg ned til attraksjonen som jeg hadde gledet meg til på denne turen. Timeglaset. En gigantisk kampestein som på merkverdig vis står på en av de skarpeste endene, på tuppen av en hammer. Det er utrolig at den faktisk står. Jeg måtte selvsagt forsøke å dytte den, men den rikket seg selvsagt ikke. Skal vel ikke store jordskjelvet til før denne ruller utfor.
Fortsatte videre vestover på stien over Gråsida og passerte et minnesmerke på veien. Dette var en stor varde med en tavle i midten på toppen. Her var det inngravert noen navn. Over tavlen var det plassert en ramme av en gammel Ludvigsekk fra Forsvaret. Reimer og tøystykker hang igjen på den. Det var rustet, slitt og fargen på tøystykkene var bleket, så det var tydelig at det hadde stått her en stund og blitt værpåvirket.
Herlig å løpe på stien her på kvelden i flott lys. Kjente det godt i knærne under siste nedstigning mot Torfinnsheim. Da jeg ankom hytten, møtte jeg et par som skulle overnatte i telt utenfor. Jeg måtte ta meg en rask tur for å se meg omkring inne i hytten. Har laget meg en fast rutine på dette når jeg kommer til nye hytter som er åpen. Veldig koselig DNT-hytte med stilige gamle bilder av folk i området under enorme snømengder.
Tok fatt på stien videre og siste nedstigning mot Hornaberg. Var litt tungt for knærne å starte igjen, men det gikk seg til. Tok ikke lang tid før jeg kom ned i skogen og deretter ned til bilen på parkeringsplassen. Det hadde vært en fantastisk rundtur over 6 topper i urørt fjell med røff steinur og slake svapartier, bratte klyvepartier og lange og stedvis bratte snøpartier, avsluttet med en flott DNT-sti. Rett og slett herlig!
Kart
Kommentarer
Litt av en tur!
Skrevet av Gunski 30.06.2019 18:25Solid økt dette Endre. Imponerende!
Sv: Litt av en tur!
Skrevet av Fjellsamleren 30.06.2019 19:04Takk for det, Gunnar!
Utrolig flott og gøy tur dette her. Tror du hadde digget den. Vilt, bratt og urørt, men samtidig mange slake og lettgåtte partier.