To turer til Gerlachovský štít, høyest i Tatrasfjellene (28.06.2019)
Written by Þróndeimr (Christian Nesset)
| Start point | Sliezsky Dom (1,663m) |
|---|---|
| Endpoint | Sliezsky Dom (1,672m) |
| Characteristic | Alpine trip |
| Duration | 9h 20min |
| Distance | 12.8km |
| Vertical meters | 1,642m |
| GPS |
|
| Ascents | Gerlachovský štít (2,654m) | 28.06.2019 10:13 |
|---|---|---|
| Kostolík (2,262m) | 28.06.2019 14:01 | |
| Batizovský štít (2,448m) | 28.06.2019 14:30 | |
| Visits of other PBEs | Batizovská próba - Lower scrambling (2,200m) | 28.06.2019 07:29 |
| Batizovský štít - SE Route difficult scrambling (2,380m) | 28.06.2019 07:29 | |
| Kostolík - NE Route Climbing (2,255m) | 28.06.2019 07:29 | |
| Sliezsky Dom (1,670m) | 28.06.2019 07:29 | |
| Velická próba - Easy scrambling (2,200m) | 28.06.2019 07:29 | |
| Velická próba - Higher scrambling (2,609m) | 28.06.2019 07:29 | |
| Velická próba - Lower scrambling (1,980m) | 28.06.2019 07:29 |
I teorien skulle jeg bare ha en tur til Gerlach (kort for Gerlachovský štít) da turen til Tatrafjellene bare skulle vare i noen dager. Her nede var det hetebølge og knallvær mens i Norge snødde det helt ned i lavlandet og dermed ble det ikke noe av føringsturene til Galdhøpiggen som jeg skulle reise hjem til. Tok en runde å sjekket litt logistikk og flypriser og fant en returmulighet fra Warsawa til 190kr som gav meg 3 heldager ekstra i fjellene. Første tur til Gerlach ble en tåketur, så jeg var veldig glad jeg fikk muligheten til å ta en tur opp samme fjell å faktisk se noe to dager seinere for da var været på sitt beste! Denne turrapporten dekker bekke turene og starter med solkinnsturen.
Andre tur til Gerlachovský štít
Etter en bydag i Krakow tok jeg toget grytidlig på morgenen til flyplassen sammen med Haugert som måtte hjem til Norge. Jeg gikk til ett bilutleiefirma på flyplassen og fikk en splitter ny Opel som jeg kunne ratte rundt i. Betalte bare noen hundre kroner for å leie bilen i to dager, men da sa jeg ikke noe om at jeg skulle over landegrensa (noe som hadde kostet 900kr ekstra). Fra flyplassen gikk turen tilbake til Slovakisk side av Tatrafjellene noe som tar 2-3 timer. Presterte å kjøre på feil rampe på tur opp på motorveien og måtte 15km nordøstover før jeg fikk snudd bilen. I det minste kjørte jeg ikke i feil kjøreretning da!
I Krakow var temperaturen 28c allerede kl 09 på morgenen, så dette kom til å bli en varm dag, selv over 2000m. Kjørte til Tatranska Polianka i Slovakia og parkerte bilen ved bommen. Der sto en av hotellminibussene og ventet, en time tidligere enn hva jeg trodde så jeg kom meg kjapt ut av bilen. Den ene vakta forlangte 6 Euro for å parkere der, og jeg hadde selvsagt ikke kontanter og vakta tok ikke kort. Vakta snakket veldig dårlig engelsk, det eneste han fikk sagt som jeg tror jeg forsto var at jeg måtte komme tilbake en annen dag, noe som var uaktuelt for meg så jeg latet rett og slett som jeg ikke forsto noe som helst. Vakta gav etter hvert opp å få meg bort derfra så bilen fikk stå og jeg kunne sette meg i minibussen (koster 40 euro tur/retur). Hadde det vært 10 grader kaldere og mer tid hadde jeg gått opp de 6 kilometerne til hotellet, men det er greit å spare såpass til distanse og høydemeter, tenkte jo å gå en tur til i morgen så.
Turen startet fra Sliezsky Dom, ett dyrt og fancy hotell som bare de velstående kan være på. Stien gikk langs ett lite vann før stigning startet. Dette er en av hovedstiene som folk kan bruke uten guide men etter knapt en kilometer tar man av og følger en mindre sti mot innsteget til den ene renna under Gerlach. Det var såpass langt på dag nå at det var ikke noen andre å se oppover Gerlach, men mens jeg tar en kort stopp dukker en ung polsk kar opp som også skal på toppen. Han var klar over at det var ulovlig så han gikk litt seinere på dagen og tok sjansen. Det er jo ulovlig å bestige de aller fleste topper i Tatrafjellene uten en internasjonalt godkjent IFMGA fjellfører, så det er kanskje ekstra umoralsk av meg som jobber som fjellfører selv å bryte denne loven. Men jeg tok sjansen, som jeg hadde tatt to dager tidligere og da gikk det jo bra så!
Normalruten som blir brukt på tur opp av de aller fleste heter Velická próba. Ruta starter når man tar av stien nede i dalen men det meste av den går opp ei stor renne på østsiden av fjellet. Renna starter på 1950m og ender opp på ryggen på 2400m ett stykke sør for selve toppen. Herfra opp til toppen blir terrenget mye mer komplekst og det er lett å gå seg bort i de mange rennene på veststiden av fjellet. Polakken jeg møtte var trivelig selskap så vi fortsatte turen sammen. Han var også godt kledd for fjellet, i motsetning til fire karer jeg møtte to dager tidligere her oppe som nesten endte sine dager her!
Det gikk ganske fort opp renna for vår del og heldigvis var det endel skygge i renna nå som sola hadde gått så langt vest så vi slapp unna den verste varmen. Fra ryggen og videre til toppen måtte jeg jobbe litt for å lese meg fram i terrenget for stien går endel opp og ned, ut å inn av flere renner før man etterhvert ender inn i rennesystemet som fører opp til toppen. Innimellom finner man armering og kjettinger, samt bolter guidene bruker for å sikre gjestene sine i, men flere av hjelpemidlene er i ferd med å bli fjernet for å hindre at folk som ikke bør gå opp i fjellet kommer seg så høyt opp. Det er også ganske løst, så folk på retur ned vestrenna bør holde hjelmen på hodet lengst mulig!
Etter ei halvtime på toppen i ettermiddagssola startet vi returen ned Batizovská próba, ei rute som ofte blir brukt som retur. Ruta går i ei renne helt fra toppen ned til 2100m hvor det flater ut. Stegjern og isøks kan være ett must her, men med varmen som har vært nå var det ikke noe problem å klyve ved siden av snøen i rennen nedover. Endel klyving i starten, før bratt gange ned til det luftigste partiet de siste 100 høydemeterne ved utløpet i renna. Helt nederst fikk vi se en liten flokk med Tatra-gemser. Gemsene i Tatra var nært utryddet i 1999 og 2000 med knapt 160 dyr igjen, men har siden tatt seg opp og ble telt til over 1400 dyr i 2018.
Returen gikk greit, men vi rakk ikke den siste taxien ned fra hotellet som skulle gå kl 20.00, så vi fortsatte ned veien. Der dukka det opp to til som hadde vært på en lengre og mer krevende klatretur til Bradavica (2492m) som ble hentet opp av en privatbil. Vi fikk sitte på der og sparte oss for 3km gåing der.
GPS-spor for denne turen ligger her.
Første tur til Gerlachovský štít
Den planlagte turen til Gerlach gikk i litt usikre værmeldinger. Det var varmt og fint, men akkurat denne dagen kom det inn kaldluft fra nord så det var tåke over fjellene. Jeg måtte gjøre ett forsøk på Gerlach uansett, dette ble kanskje den eneste sjansen jeg fikk. Jeg tok minibussen opp til hotellet og begynte å gå mot Gerlach. Gikk sammen med flere andre, både grupper med guide og folk som åpenlyst gikk selv. Snakket med en gruppe på fire karer som skulle opp, med joggesko, jeans og cowbowhatter! De hang seg på meg i starten, men heldigvis blåste cowbowhatten av han ene og ned ett stup, så de måtte ned igjen å lete etter den verdifulle hatten så jeg fikk fortsette alene mellom de andre gruppene.
Artig å spennende terreng på vestsiden som var litt komplekst å finne veien fram i i tåken, men innimellom lettet den så jeg kunne se litt videre framover. Brukte litt over 2 timer opp til toppen fra start, men ble sittende på toppen i over en time å vente i ett håp om at jeg skulle få litt utsikt. Snakket såvidt med en guide som kunne fortelle at bøtene er alt fra 30 euro til 100 euro for å gå opp ulovlig, men at det er sjeldent det blir gitt ut bøter og da helst til folk som ikke viser hensyn i fjellet. Det gjorde iallefall ikke de fire karene med cowbowhatter. Hørte de ropte og jobbet med å finne veien gjennom tåka men de kom aldri fram. Plutselig hørte vi forferdelige skrik i stupene der og så ropte folk "amen" rundt over alt i fjellsiden. Jasså tenkte jeg, er det alt de gjør her når folk faller i døden, sier amen og smiler videre?
På turen ned møtte jeg to av de fire karene, hvor de to andre var vet jeg ikke men han ene hadde falt ett stykke å revet dongeribuksa si i stykker. Han blødde ganske mye fra ett titalls skrubbsår på begge beina og fra ansiktet og hodet og kunne ikke se med det ene øyet. Tilbød dem plaster og bandasjer, men han ristet nei takk på hodet, tok en vodka-shot og fortsatte ferden videre mot toppen!
Vel nede på 2100m under Gerlach fant jeg ut at jeg ville gå på en topp til. Det var en liten spiss topp nede i dalen som så fin ut med noen utfordringer på så jeg gikk dit. Kostolík het den og har en litt dramatisk historie da to av Tatrafjellenes mest kjente klatrere omkom i en klatreulykke i nordvestveggen på fjellet i 1933. Fra nordøst kunne toppen lett bestiges da toppen har bare rundt 35 primærfaktor. Toppblokka var mer utfordrende, med grad på rundt tre-tallet prøvde jeg to varianter som begge var veldig fine med gode bøtte-tak for hendene selv om det var langt imellom de. Den jeg gikk opp ut på nordsiden/høyresiden var kanskje den enkleste men mest utsatte av de to variantene. Her var det nok også enklest å være kortvokst da jeg måtte klemme meg under den store toppblokken.
Turen opp Kostolík gikk veldig fint og raskt så tenkte jeg skulle prøve meg på en siste topp for dagen. Like nord sto Batizovský štít på 2448m, den så egentlig ganske umulig ut nedenfra, med lange bratte sva ut mot stup i sør, men det skadet ikke å gå opp å se nærmere på den. Da traff jeg på en godt voksen mann som kom gående opp under Kostolík.. Han snakket veldig bra engelsk i forhold til de fleste andre her så vi kom lett i snakk. Han hadde førstebesteget flere ruter i Tatrafjellene i sin ungdom og kunne fortelle om mange spennende traversturer og veggturer på de fjellene vi så i rundt oss. Han hadde ikke vært på Batizovský štít på 30-40år, så han husket ikke helt hvor krevende det var opp der. Jeg forklarte ruta jeg hadde sett for meg noe han sa seg enig. Han ble med opp de første 80 meterne som var av middels klyvegrad til ryggen. Fra ryggen så ikke svapartiene like utsatte ut så jeg skulle prøve meg videre opp, mens han andre skulle fortsette videre på sin ferd, han hadde kone, barn og barnebarn nå så han hadde måttet gi opp tinderangling og heftige klatreturer for mange tiår siden. Klyvingen til toppen var fin, noe krevende klyving flere steder, men aldri spesielt utsatt. I starten måtte jeg litt ut på sørsiden på noen sva før jeg kom meg inn på selve kvassryggen og kunne ganske greit ta meg helt opp på toppen uten at det var spesielt krevende eller eksponert. På turen ned møtte jeg han godt voksne karen ved vannet Batizovské pleso. Vi gikk sammen tilbake til hotellet og tok en øl og suppe sammen i kafeteriaen der før vi skilte lag igjen.
GPS-spor fra turen:
User comments