Rock'n roll i Dikti Oros (28.05.2019)

Spathi er høyest i Dikti-fjellene som ligger sørøst for største byen på Kreta; Heraklion, og er en av tre topper på øya med PF>1500; mao en ultratopp. Kjørte opp til Lassithi-platået som er et stort flatt landsbruksområde på ca 850 meters høyde, og med mange intime tradisjonelle kretiske landsbyer, der man tråkler seg gjennom trange gater og ikke alltid vet hvor veien går rundt neste hushjørne. Hadde velvilligst fått viktig info fra Lyngve Skrede om atkomst inkl veistandard fra den nærmest beliggende landsbyen Avrakontes opp til Limnakarosplatået 250 høydemeter og flere lengde-km nærmere fjellet. Det er 2-3 mulige atkomstveier med meget variabel standard; men veien som snirkler seg bratt opp rett mot sør fra Avrakontes til et skar rett nord for Limnakaros var iflg Lyngve fullt kjørbar. Likevel var jeg spent da jeg tok fatt på veien; hadde den blitt vasket ut av all nedbøren som hadde falt i.l.a vinteren? Men veien var helt OK den; med betongdekke hele veien til topps til skaret, selv om den var smal og svingete.

Kjørte ned til Limnakaros og parkerte hvor flere kjerreveier møtes. Videre på grei sti en drøy kilometer til et bredt uttørret elveleie som jeg fulgte oppover og der spredte varder viste vei. Vardene var nok FOR spredte for meg, for jeg fortsatte videre oppover hovedelveleiet (det venstre etter sammenløpet) et godt stykke;
, etterhvert brattere, dypere og smalere og mer storsteinet og uryddig elve"bunn"; tilslutt nærmest som en "canyon" å regne, og ingen flere varder å se..

Sjekket PB-appen flere ganger; så ut til å avvike mer og mer til venstre i forhold til inntegnet sti. Snudde, og prøvde å klyve opp en bratt grusrenne til høyre, men oppgav dette ganske snart. Fant en renne litt lenger nede med fast fjell i høyre kant, denne var grei å klyve opp. Vel opp herfra straks åpnere terreng, og snart kunne jeg se stien, et godt stykke under meg. Skrådde bortover og snart var jeg inne på stien, fortsatt i sørvestlig retning en knapp kilometer før inntegnet rute svinger opp på forlengelsen av vest/sørvestryggen av Spathi. Vinden hadde nå tiltatt i styrke, det hadde skyet til; og idet jeg skulle runde fra sørvestlig mot sørøstlig og østlig retning oppover vestryggen av Sparthi var vindkastene betydelige; minst stiv kulig på det meste. Nokså bratt opp i begynnelsen av sørøstryggen, og temmelig løst. I det hele tatt var mesteparten av ruten preget av mye løsmateriale, både grus og mindre stein, noe som skulle gjøre særlig deler av returen til en relativt "rolling" affære.
Mistet stien flere ganger oppover, fant så en varderekke fra knappe 1900 moh; og herfra mer tydelig sti, som i all hovedsak holdt seg i sørflanken av fjellet, i retning øst og tilslutt mer nordøstlig retning. Hadde blitt atvart mot mulige bisvermer, men så lite eller ingenting til disse; tviler på om de hadde klart å holde seg flygende i vindkastene, som om mulig var enda kraftigere her oppe på den vindeksponerte ryggen. Så ikke selve toppunktet før jeg rundet en knaus ca 500 meter før toppen. Vel oppe traff jeg to franskmenn, som hadde gått samme vei. Vi fikk en lang og hyggelig samtale, og en av dem knipset velvilligst et toppfoto. Bildetakning ble også forsøkt (ikke særlig vellykket..) av en stor rovfugl som svevde over toppen og som ikke var ørn; leste senere på en plakat om dyrelivet i området at her lever to typer gribber (Bearded vulture og griffon vulture) og en ørneart (golden eagle); sveveren var nok en gribb som forgjeves så for seg et åtsel å meske seg med..
Lunt i le av topp-obelisken, og snart tittet en sløret sol frem igjen, og vinden spaknet noe.
Ned igjen samme vei, og selv om forsiktighet unngikk jeg ikke å skli på det løse underlaget et par ganger. Staver var en nyttig følgesvenn på denne turen, til en del av Kreta med få inngrep og en variert og egenartet natur.

PS-Angitt tilbakelagt vertikal distanse på GPS sannsynligvis noe høyere enn reell verdi.
Tusen takk til Lyngve for meget nyttig informasjon i anledning turen!