Skilskjølen - Siljan 100 pf ferdig for 2. gang (12.05.2019)

Skrevet av siroho

GPS

Bestigninger	Skilskjølen (309moh)	12.05.2019 16:28

Skilskjølen - en kommuneliste er sjekket ut for 2. gang

Skilskjølen er en stor forkastning som deler et fjell i to. Toppene er nå slipt ned gjennom mange tusen år av bre og vann, men kløfta mellom toppene er der fortsatt. Først ble den østre toppen definert som høyeste, men en eller annen har funnet ut at den vestre var høyeste, det stemmer sannsynlig også. I følge norgeskart.no så er det 0,1 m forskjell på toppene. Jeg har vært på den østre to ganger, men ikke den vestre, så nå var dagen kommet. Dette er bratt og vilt terreng så jeg hadde planlagt hvordan jeg best skulle komme meg opp.

Startet hjemmefra og syklet innover skogen, opp til Bakkanestua og videre til Langevann,dvs jeg gikk det mest, men greit med sykkel ned igjen. Det er nå etablert et lite pukkverk der inne og det er lagt på ny pukk på vegene, helt håpløst å sykle på. I starten der det var kjørt mest, var ok, men siste del inne til Langevann var helt håpløst, men det blir sannsynlig bedre etter hvert.

En av grunnene til turen var også å botanisere der stien begynner. Her har jeg sett mange spennende plater før og ville nå skrive ned det jeg så. En bra bukett ble det, Lerkespore, blåveis, trollbær, tannrot, liljekovall, krattfiol, myske osv. Lite blomster ennå, noe var avblomstret, og noe hadde ikke kommet ennå, men rød jonsokblom stod i full blomst.

Jeg fulgte stien opp og tok av mot Vallerdalen og deretter mot Skauguttplassen. Så begynte stigningen. Rett opp, vått og guffent. Jeg har gått her en 4-5 ganger så kjenner til forholda. Da jeg kom opp før stien går inn i sprekken tok jeg av mot den vestre toppen. På tilbaketuren fant jeg ut at jeg hadde tatt av for tidlig. Møtte på noen store kjempeblokker som jeg måtte forbi. Det var 4 alternativer. To over, en klatre og en under. Jeg valgte den under, selv om det var bratt. Akte på rumpa opp og klarte å finne feste oppover svaet. Slitsomt, med artig forsering.

Etter dette la det meste seg tilrette. Fulgte et dyretråkk fra en åsrygg til en annen og var da på den jeg skulle bestige. Bratt oppover, men helt greit å gå i lyngen, og så kom jeg opp på den høyeste kulen.

Utsikt til Mensvann, Vealøs, til toppen på andre siden av kløfte som har navnet Valldalsåsen på peakbook.

Samme veg ned igjen, men da slapp jeg unna de store blokkene ved å gå ut til stien. Nå så jeg hvor jeg skulle ha gått opp fra stien.

Bratt ned igjen. Jeg som hadde nyvaska bukse og måtte ned på rumpa i gjørma nedover. Jaja, slik er det når gamlemor skal på tur i vill natur. Tuslet tilbake til grusvegen og sykles hjem.

GPS sporet fulgte med hele turen, men da jeg skulle lagre det da jeg kom hjem, så ble alt bort. Irriterende