Etter å ha overbevist meg sjøl om å ikke ta den avsindig lange sykkelturen som var planlagt, valgte jeg 5 kvarter i bil til Skruklia for å sanke meg ett hakk nærmere tilstanden ferdig i Hurdalstindene. Forbi Grasbakken, avsides men med sterke tegn på fast bosetting og velstand, blei stinettet noe mer komplekst enn det som kom fram på kart. Feiga ut, telefon og Norgeskart fram, fant sti og tok meg stort sett på den opp.
Nå ramla jeg ut av stien umiddelbart, men det gikk rimelig greit ned til tversgående stier. Videre til Skauenghøgda tok jeg meg nesten helt ned til Grasbakken, da det så ut vil å være god sammenheng i stinettet. Men stor sti fra jordekant og nordover fantes ikke, så det blei mye skreving i dritterreng før ei myr hvor det fortsatt var mye snø, og så rett opp fra sørvest.
På toppen var det mye ryddig, nesten tilrettelagt, åpen skog, kanskje som resultat av tidligere tiders finnebosetting og svedjebruk, før en kom ned i en triviell foryngelses-granåker, stien og så veien ned. Snaue to timer stavgang i granas biologiske enfold, med en skikkelig sjølstendig - og en akkurat innafor-topp.
User comments