Kartverkets vernede objekter, Oslo sentrum (06.05.2019)
Written by knutsverre (Knut S. Andersen)
| Start point | Holbergs Plass (35m) |
|---|---|
| Endpoint | Rådhusbrygge 4 (2m) |
| Characteristic | Walk |
| Duration | 1h 43min |
| Distance | 5.1km |
| Vertical meters | 152m |
| GPS |
|
| Visits of other PBEs | Oslo (0m) | 06.05.2019 14:00 |
|---|---|---|
| NGO-bygningen St. Olavs gate 32 (20m) | 06.05.2019 14:15 | |
| Norsk normalnull Oslo (18m) | 06.05.2019 14:30 | |
| Oslo Observatorium (25m) | 06.05.2019 15:15 |
Byvandring i Oslo
Etter besøket til Ekeberg basis sør og Ekeberg basis nord (Ekebergsletta) tidligere på dagen var det tid for en byvandring i Oslo sentrum for å besøke objektene på Kartverkets Verneplan for kart- og oppmåling. Opplysningene under for de forskjellige objektene er hentet fra Verneplanen.
Vi startet på Holbergs plass og gikk først til
NGO-bygningen i St. Olavsgate 32
NGOs bygning i St Olavs gate 32 ble oppført i 1877-80 med Wilhelm von Hanno som arkitekt. Det ble et verdig monumentalbygg for en statsinstitusjon, som både landet og institusjonen selv kunne være stolte av.
Men med tiden ble denne bygningen for liten. NGOs ledelse prøvde en tid etter krigen 1940-45 å skaffe en større tomt i Oslo, men på 1960-tallet ble det ført en politikk hvor man prøvde å få statsinstitusjoner ut av hovedstaden. I 1968 vedtok Stortinget å flytte ut en rekke statsinstitu-sjoner fra Oslo, og en av dem var NGO. Våren 1980 sto eget bygg ferdig på Hvervenmoen, Ringerike, hvor institusjonen har holdt til siden.
Bygningen er med i verneplanen fordi dette er et bygg som ble spesialbygget i sin tid for å huse en viktig institusjon for staten, og det er siden holdt uten nevneverdige eksteriørmessige forandringer. Organisasjonens navn fra 1880 og de ornamenter som viser dens virksomhet, er fortsatt intakt.
Bygningen virket nå fullstendig tom og ute av bruk. Merkelig at slike flotte lokaler står tomme midt i Oslo sentrum! På baksiden av NGO-bygningen fant vi neste objekt - obelisken som representerer:
Norsk normalnull Oslo
Obelisken består av tre firkantede deler som står på fjell. Opprinnelig sto det en kule på toppen av obelisken, men den ble flyttet til en tilsvarende obelisk som ble satt opp ved vannstandsmåleren i Tregde da Norge fikk nytt høydesystem i 1954. Dette nye systemet ble kalt Norsk Normalnull av 1954 (NN1954).
Inne i fotdelen av denne står fastmerket som markerer utgangspunktet for det gamle nasjonale høydesystemet ”Norsk Normalnull”, ofte forkortet til NN. For å ha et praktisk utgangspunkt for høydesystemet ble det festet en kule til utsiden av obelisken, og høyeste punkt på denne kulen hadde i dette høydesystemet verdien 18,500 m over nullnivået. Nullnivået var funnet ved tre årganger av vannstandsdata fra en vannstandsmåler som sto nede ved havnen.
På grunn av landhevingen i Oslo-området (3.6 mm/år) ble fundamentalpunktet for Norsk normalnull flyttet til Tregde (Tregde) i 1954.
Fortsatte så mot neste mål - Oslo Observatorium. På veien passerte vi gjennom Slottsparken og foran Slottet.
Oslo Observatorium
Her ble det en liten omvei for oss da vi først havnet nedenfor Observatoriet på sørsiden. Her var det et høyt gjerde som sperret adkomsten. Rett inngang er fra Observatoriegaten på nordsiden av bygget. Når vi først var ved Oslo Observatorium, hadde vi veldig lyst til å få komme inn for å se selve grunnlaget for nullmeridianen som ligger inni det såkalte Meridian-rommet i bygningen. Men bygningen var låst og det virket temmelig umulig å få komme inn. Vi gikk rundt flere ganger på området i håp om å få kontakt med noen der inne. På siste forsøk lykkenes vi heldigvis. Vi fikk komme inn og fikk en veldig hyggelig og fin personlig guidet tur gjennom bygningen!
Fra 1779 til ut i 1840-årene gikk nullmeridianen i Norge gjennom flaggstangen på Kongsvinger festning. Men så ble den flyttet til Christiania. Professor Christopher Hansteen underviste ved Universitetet i Christiania og var samtidig direktør for Norges geografiske oppmåling. Han sto bak byggingen av Observatoriet i hovedstaden, som sto ferdig til bruk i 1834. Hansteen hadde nok tanker om at Norge burde få en mer avansert nullmeridian enn den gjennom en flaggstang.
I 1844 ble Norges nullmeridian gjennom meridianrommet på Christiania Observatorium for første gang brukt på kart. Men referanse til meridianen gjennom flaggstangen på Kongsvinger festning ble ført på kart helt frem til 1936.
Gjennom internasjonaliseringen som skjedde utover på 1900-tallet, miste etter hvert den norske nullmeridianen sin betydning. Etter annen verdenskrig har også norske kartserier fått sine referanser til Greenwich-observatoriet.
Meget tilfreds med å ha fullført hele runden og å ha fått sett alle de vernede objekten bega vi oss i vei mot Aker brygge for å ta rutebåten til Meridianmerket på Lindøya.
User comments