Sunnfjordbjørnen via Vardeggi og Gottopphesten (28.04.2019)  

Mine gode turvenner Ivar og Trond og jeg har en stund snakket om tur til Sunnfjordbjørnen, høyeste punkt i Balestrand kommune, som ingen av oss har vært på tidligere. Så da Ivar tok kontakt en drøy uke tidligere og spurte om jeg var klar, tok det ikke lange tiden før positiv respons var returnert. Som så mange ganger før var det nesten ikke grenser for hva vi(jeg mest, tror jeg..) hadde planlagt å rekke over på 2-3 dager, men etterhvert skulle både et tvilsomt værvarsel og ikke minst formmessig realisme få i alle fall meg ned fra en nesten naiv optimisme til traust innsikt..Vi installerte oss om kvelden 27.04. i trivelig hytte på Hov Hyttegrend i Viksdalen og stod neste dag opp til littt vindfullt og grått vær, og på vei over Gaularfjellet småregnet det sågar. Ivar hadde i forkant sjekket med Sunnfjord Turlag vedrørende isen over Skarvedalsvatnet og det litt høyere beliggende Norddalsvatnet, som må gås om man velger "normalruten" til Sunnfjordbjørnen, og fått til svar at man ikke regnet disse som sikre. Istedet hadde man anbefalt alternativ rute med start i nærheten av Utsikten øverst i hårnålssvingene på østsiden av Gaularfjellet, hvor et følge hadde gått noen dager tidligere, og så følge rygger over Vardeggi og holde sørvestflanken av Gottopphesten i retning Sunnfjordbjørnen. Idet vi parkerte i p-lomme ca 600 meter nord for (og "en del høydemeter" nedenfor..) Utsikten holdt det opp å regne. Vest for oss hadde vi en bratt flanke med sammenhengende snøfelter, og oppover her startet vi. Jeg hadde vurdert kortfelleski, men hørte heldigvis på Ivars råd om "tungt utstyr", noe som skulle vise seg å være det smarteste valget med dagens føreforhold.

Det ble brutale og bratte sammenhengende 600-700 høydemeter fra første stavtak, heldigvis på ganske fast snø som hadde antatt noe i nærheten av sommerkvalitet. Høyere oppe blåste det ganske friskt, som meldt, og snart kom både lue, hansker og fleece på. Oppover Vardeggi var det stedvis temmelig avblåst, og det ble tildels spissrotgang mellom steinbblokker og bare partier, og et sted måtte skiene av. Etterhvert ble det sprekker i skydekket og en halvsol skinte av og til gjennom, og skydekket var hele tiden høyt og sikten god; mao bra turvær. Etter drøye 750 tilbakelagte høydemeter kunne vi bestige dagens første topp Vardeggi, og i delvis le for vinden tok vi dagens første matpause, med flott utsikt nedover mot Vetlefjorddalen. Nå kunne vi også for første gang se dagens hovedmål Sunnfjordbjørnen; det var et bra stykke igjen å gå!

Fra Vardeggi rente vi først netto ned, etterhvert litt kupert opp og ned i retning sørvestflanken av Gottopphesten. Her var et hyllesystem som på avstand så ganske bratt ut, men som ved nærmere øyensyn var både bredt og relativt slakt, men med steile bergvegger med stedvis hengeskavler over oss i bratthenget på Gottoppshestens tildels stupbratte sørvestvegg. I tillegg så vi her eldre skispor og t.o.m. trugespor, som det bare var å følge på. Vel forbi Gottopphestens sørvestflanke svingte vi opp på nordvestryggen av Gottopphesten, fortsatt i samme, noe "ulne" spor. Vi satte fra oss skiene og trasket opp siste bratte stykket, til en overraskende stor varde, og flott utsikt.

Nå ble det nytt nedrenn; nesten 200 høydemeter , etterhvert via en rygg med bratte dype daler og to vann (hhv Norddalsvatnet på venstre side og Skaddalsvatnet på høyre side) på hver side, til vi var over på den sørvestlige forlengelsen av sørvestryggen til Sunnfjordbjørnen. Ny matpause i vindfulle omgivelser før vi tok fatt på stigningene. Herfra kunne vi se tydelig at det var overvann på Skarvedalsvatnet, så vi hadde tydeligvis gjort rett i å høre på folka fra Sunnfjord Turlag i forhold til rutevalg. Et stykke lenger opp ble det nok et nedrenn på 70-80m før vi tok fatt på siste stigningen nordøstover mot Sunnfjordbjørnen, og på delvis "autopilot" nærmet vi oss meter for meter inntil vi endelig, etter 6 timer på tur, kunne se fjelltopper i 360 graders omkrets; høyeste punkt i Balestrand kommune var nådd!

Nedover valgte vi å ha feller på, det var i alle fall 3 solide oppstigninger før vi kunne ta fatt på den siste nedkjøringen. Dette fungerte bra, vi hadde god styring på skiene med dagens føreforhold og unngikk tidkrevende pauser med feller av og på. Siste stykket opp til Vardeggi med "autopiloten" på igjen, og i alle fall jeg var dyktig sliten; heldigvis hjalp det å helle nedpå siste resten av vann. Siste 650 høydemetrene ned ble skikkelig moro; fellene ble lagt i sekken og vi koste oss nedover på fast fin slushsnø; bare helt nederst var det tendenser til gjennomslag; en flott avslutning på en drøy men flott tur i vestnorsk barskt høyfjellsterreng. Vidløftige planer om tur til Leikangers kommunetopp neste dag hadde nokså tidlig på dagens tur blitt skrinlagt for mitt vedkommende, og mine turkamerater protesterte ikke.. Tusen takk til Ivar og Trond for nok en strålende tur og som alltid prima turfølge!

Vår rute kan være et greit alternativ til "normalruten" vinterstid over Skarvedalsvatnet og Norddalsvatnet, særlig sent på våren når isen på vannene har blitt utrygg. Deler av ruten kan nok være rasutsatt under andre forhold enn de vi hadde (Meldt faregrad 1); spesifikt passasjen i sørvestflanken av Gottopphesten, eventuelt også brattflanken i starten opp fra Gaularvegen/Utsikten under ugunstige forhold.