Bukkehåmaren og Kvassryggen 2016 (02.09.2016)  

Etter gårsdagens tur fra Bessheim over Besshøe, ned til Bandet og over Besseggen og Veslfjellet tilbake til Bessheim så var det ikke enkelt å komme seg opp denne dagen. Været var ruskete og jeg kunne se nysnø på toppene over 1.900 moh. Men jeg kom meg opp og kjørte til Vargbakken der jeg startet å gå ca 07:45 denne fredags morgenen.

© Jarle Flaglien

Målet var å gå over Bukkehåmaren og så klyve opp til Høgdebrotet, selv om jeg allerede på parkeringsplassen hadde litt tvil på grunn av snøen som var kommet. I tillegg var vinden så sterk at det dro tak i meg der jeg stod.

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

Jeg fulgte stien innover Leirungsdalen og over Leirungsåe. Derfra valgte jeg en litt merkelig rute mot vestsiden av Semelhøe, noe som både ble vått, kronglete og unødig bratt. Oppe på vestryggen så jeg stien oppover lia mot Bukkehåmaren og så dessuten at det nok hadde vært ganske mye smartere om jeg hadde valgt den.

© Jarle Flaglien

Etter en liten matpause i bakken kom jeg opp til på platået ved Bukkehåmartjønne ca klokka 10:00. Jeg hadde brukt mye tid nede på myra og opp til Semelhøe, sikkert en halvtime ekstra. Igjen tok jeg meg god tid, tok litt bilder osv før jeg startet oppstigningen mot Bukkehåmaren. Ikke at jeg helt skjønte hvor jeg skulle gå, men jeg fant en sti som jeg fulgte, og den gikk hele veien – delvis vardet.

Nå klarnet været opp, dvs det gråe blåste vekk, men det ble fantastisk vakkert å komme opp i høyden her. Utsikt i alle retninger. Blått vann, grønt vann, fjelltopper og breer hvor enn man så. Spesielt flott er det jo borte ved dette «hakket» hvor man kan se rett ned i Leirungen og over til Besseggen. Der kan man gå utpå en utstikker og det er tydelige spor av folk som har vært der. Selv ville jeg ikke det, med min høydeskrekk og alene…kanskje en annen gang…

Men også oppe på selve Bukkehåmaren er det ganske luftig for en som meg – men utsikten er jo helt upåklagelig. Bare denne vinden som er litt ekkel, da den drar tak i meg og sekken… Nå var klokka 11:25 og jeg var ganske sulten igjen.

© Jarle Flaglien

© Jarle Flaglien

Alltid på fjellet blir jeg fasinert over hvor lang tid det tar å gå, tilsynelatende korte avstander. Men det er jo fordi avstandene lyver i fjellet. Det er lenger enn det ser ut til, samt at terrenget også krever sitt. Så jeg brukte en time fra Bukkehåmaren til Kvassryggen, der jeg fant meg litt le for vinden og spiste. Skjønt veldig i le var det ikke. Her blåste det så det var vanskelig å gå.

Jeg tittet opp den ryggen jeg måtte klyve for å komme opp til Høgdebrotet og ble skeptisk. For selv om mye av snøen hadde trukket seg opp en hundre meter fra da jeg startet å gå, så lå det ganske mye her oppe og det var is i tillegg.

Jeg kom meg bort til klyvepartiet, men det var trangere og lenger ned mot breen enn jeg hadde forestilt meg. I et parti måtte jeg åle meg i en renne fordi sekken dunket oppi deler av berget. I tillegg var det glatt fordi solen nå smeltet snøen og da jeg var kanskje bare 15-20 meter fra toppen var jeg så redd at jeg valgte å avbryte. Det var rett og slett for glatt. Hadde jeg hatt stegjern, kunne det kanskje vært OK – men de lå igjen på hytta. Øksen jeg hadde gjorde at jeg nesten kom opp i en is-svull lenger bort, men også der manglet jeg feste for føttene og jeg fant ut at dette var for risikabelt – alene som jeg var.

© Jarle Flaglien

Returen gikk da ned i steinrøysa mot Bukkehåmartjønne. Der fulgte jeg en morenerygg med svære kampesteiner, noe som innimellom var litt vanskelig fordi det var løst og de store steinene beveget på seg. Midt i røysa rullet en mindre stein unna, slik at jeg slo skinneleggen rett inn i en spiss stein. Ikke hardt men tungt i en rolig bevegelse, og jeg kjente en slags knasing i beinet, omtrent som knasingen man opplever når man trekker ut en tann. Det var forferdelig vondt – men fortsatt var det jo 7 km til bilen – i luftlinje. Jeg kjente at det rant fra foten og antok at det var blod. Så selv om det var vondt valgte jeg å ikke se på beinet, i fare for å bli engstelig. Her var det bare å bite tenna sammen og komme seg ned.

Smerten i leggen gjorde at det gikk en del treigere enn det burde, men nå hadde jeg i det minste en sti å følge fra tregrensa over myrene og tilbake til bilen. Ikke noen vits i å prøve luftlinjetrikset nå.

Kl 16:45 var jeg tilbake ved bilen. En ny dag med 9 timer på tur var tilbakelagt – de siste tre timene haltende og med store smerter i leggen. Tilbake på hytta var det av med bukse og longs, som avdekket en skikkelig Donald – kul og et kutt, som ikke så bra ut. Når kulen etter hvert forsvant så kan man fortsatt kjenne en grop i beinet, der jeg ble skadet – så jeg var nok ikke veldig langt unna et brudd.

Men en fin tur var det…!

Start date	02.09.2016 06:38 (UTC+01:00)
End date	02.09.2016 15:31 (UTC+01:00)
Total Time	8h 52min
Moving Time	7h 46min
Stopped Time	1h 06min
Overall Average	2.1km/h
Moving Average	2.4km/h
Distance	18.8km
Vertical meters	1,580m