Eivind fikk i dag gleden av å velge turmål. Riktignok ut i fra en liste på tre nøye utvalgte forslag. Han gikk til slutt for Valldalsalternativet, utelukkende pga. ferjevegring. Det viste seg å bli et middels valg med tanke på skiføre, men desto bedre hva gjaldt utsikt og mosjonsverdi. Vi fikk en lang tur i variert og tidvis interessant terreng, med vekslende utsikt (i positiv forstand), noen brattkneiker både opp og ned, og en litt spennende brekryssing, krydret med ca. 15 minus og litt vind i høyden og knallmorsom skogskjøring.
Etter jevn trasking opp skogen og Middagsbotnen, tok jeg en avstikker oppom Sandfjellet, mens Eivind fortsatte mot punkt 1322 som sees midt i bildet mellom Trollkyrkja og Blåfjellet.
Fra punkt 1322 går det en fin rygg i retning Blåfjellet. Her ble det såpass kaldt at jeg måtte på med de tjukke hanskene for første gang i vinter pluss fleece under goretexen. Sistnevnte skjer ca. hvert tredje år.
Eivind har satt i gang på den østvendte sida opp til Blåfjellet. Her bratner det til de siste 20-30 høydemeterne, og jeg kan se for meg at det ofte bygger seg opp en toppskavel som kan være litt utfordrende å forsere. Da er det muligens enklere å gå opp i skaret mellom Blåfjellet og topp 1599.
I skaret mellom Blåfjellet og topp 1599 fikk vi god oversikt over øvre del av Trollkyrkjebreen for å planlegge mulig nekjøring fra skaret mellom Muldalsegga og topp 1599. Det var mange store delvis åpne sprekker i breen enda, men det så kurant ut å manøvrere i mellom dem eller krysse på oversida av breen i retning skaret der vi står her.
Opp til 1599 bratner det også til i toppen og snøen var temmelig hard. Jeg hakket meg opp sidelengs på ski, og angret som vanlig på det der jeg hang på stålkantene.
Ned ryggen fra topp 1599 var det nokså krevende skrensing på dagens føre. Fellene burde med fordel ha vært tatt av. Men vi kom oss greit ned, med unntak for et kontant mageplask fra undertegnede da jeg kom ned i skaret og kjørte begge skituppene rett i en skavlkant som var en del hardere enn planlagt.
Muldalsegga så innbydende ut fra oppstigninga til Årøldalstinden. Vi ble derfor enige om at vi måtte innom den også, ettersom Eivind ikke hadde vært der før.
På Årøldalstinden hadde jeg håpt på enda bedre utsikt enn det det faktisk er, men sørvestsida er dessverre litt for slak til at man ser rett ned i fjorden fra toppunktet.
Ned fra Årøldsalstinden var det tid for dagens første nedkjøring uten feller, som ble lagt ca midt i sida på bildet. Litt bratt de første 15 høydemeterne, på nokså rufsete føret.
Trollkyrkja og topp 1714 (pluss den sagnomsuste renna ned fra topp 1714 der en av Lutefisken Tindeklubs letteste medlemmer var så uheldig å bokstavelig talt gjøre i buksa på fjorårets travers av Neskopptindane).
Ned fra Muldalsegga var det nokså kjipe forhold med knallhard kartongsnø. Her sees Eivind i skaret mellom Muldalsegga og topp 1599. Jeg har kjørt litt i forveien for å forsøke å finne en grei vei mellom breesprekkene (det var god avstand til alt av sprekker der vi kjørte).
User comments