1.2K maraton Lifjell (05.06.2018)  

Planleggingen
Først måtte overskuddsenergien, kondisjon og generell styrke trenes opp. I og med at undertegnede var i en total råtten fastfood tilstand endte det med at motbakkeløp ble et fast innslag 3-4 ganger i uka. Ruta gikk fra Høyt-og-lavt-parken i Bø og opp til Jønnbu parkering, totalt 16 km og 1400 høydemeter opp/ned.
I og med at det også var en snørik vinter, ble det også mange lange turer på ski, både fjellski og randonee.

Buldrerommet ble et kjært sted for styrketrening, buldring og refleksjon om morgenen før bachelorskriving, og i tillegg ble dekk trukket rundt på fortauene for å styrke "det seige skråget"

Kart ble studert og kilder ble kontaktet for å bekrefte hva som ble beregnet som en topp, ingen vits i å glemme noen når man først samler. Den endelige lista er den som er beskrevet øverst i artikkelen.
Så var det om å gjøre å finne den mest effektive ruta på kartet. Hvor spares det høydemeter, hvor er terrenget best mellom toppene, hvor er den mest energisparende vei opp og ikke minst hvor kan beina få hvile når ting begynner å drøyne på. Hva gjør jeg hvis et krisescenario skulle oppstå? Å finne de beste rutene var en stor del av prosessen i og med at det er svært få solide rødmerka stier i områdene mellom disse toppene.

Jeg måtte også ut og forberede deler av ruta på forhånd rett og slett for å kunne danne overskudd ved å vandre i kjent terreng. Dette var også svært hjelpsomt i forhold til finne det beste terrenget.
Forberedelsene kan leses i følgende rapporter:

Under kjøreturen på vei hjem fra Jotunheimen kjente jeg på følelsen av å være klar. Nå kunne vårens store mål komme.

Turen
Vekkeklokka slo kl 05.00 og startet dagen med havregrøt og kaffe. Kroppen føltes fantastisk og klar til dagens oppdrag. Dagens første morgenstråler var allerede i gang og kastet flotte farger over Jøronnatten og Nybunuten som er fast inventar ved frokostbordet .
Nå ventet en times kjøring til Grimås. Værmeldinga meldte knall sol og varmt vær, noe som jeg skulle få kjenne på i løpet av dagen.

På Grimås parkering var det overraskende folk kl 07.00 om morgenen. Disse antar jeg var fra Seljord Folkehøgskole, og lå der i soveposene sine. Nå var det bare og forberede seg mentalt og dobbeltsjekke de nødvendige tingene som mat, drikke, solkrem og sportsteip. Nå kunne eventyret starte!

Fra parkeringsplassen startet ruta med kjent stigning opp mot Gråntjønn. Godt merket sti men som til gjengjeld skal nærmere 300 høydemeter bestiges. Fra Gråntjønn var det kurs mot dagens første 1.2K, Røysdalsnuten SV. Morsom topp som kan klyves på sørsiden. Fra denne var dronninga over Lifjell, Røysdalsnuten slående i terrenget med fortoppen på 28pf litt mer kjedelig i forgrunnen. På veien her bobla det over med energi og overtenninga skrudde inn. Litt tidlig kanskje, men for en følelse! Løpende på skyer. Plukka fortoppen først, og deretter ned og opp mot hovedtoppen. Valgte en direkte rute til toppen som kunne by på bratt nubbete fjell. Ble derfor litt fotarbeid her, men godt å få i gang hele skroget tenkte nå jeg.
Herifra var utsikten mot resten av ruta slående god, og kunne ikke gjøre annet enn å ta et minutt og nyte synet.

Herfra bar det ned mot stien og for å finne et passende sted å krysse elva. Lite vann i elva heldigvis. Her kom dagens første dårlige vurdering. Landskapet mellom elva her og helt til Goddalstjønnet består nemlig i stor grad av myr, lave tette busker og svak motbakke.

Dette gjorde at jeg ønsket å holde høyden fremfor å gå ned i dalsøkket, hvor jeg forventet at det ville være tyngre å gå. Gikk derfor over punkt 1058 moh og holdt høyden her. På vestsiden av Leirtjønn og videre rundt mot sørsiden var det derimot så tett og forferdelig at jeg vurderte å snu og gå tilbake igjen. Kronglete, tett vegetasjon og skjulte steiner gjorde denne etappen til kanskje dagens verste. Tapte også antageligvis 20-30 minutter her, for her gikk det sakte!

Veien mot Jøronnatten
Fra Goddaltjønnet fortsatte det inn i skaret mellom Goddalsnuten og Troganatten som var en lang seig motbakke bestående av småbekker og myr. Det samme landskapet fortsatte helt til oppstigningen mot Jøronnatten. Valgte å plukke med sekundærtoppen på veien ned.
På toppen av Jøronnatten ble det en rask lunsj og 20 minutter pause til påfyll av solkrem og vurdering av kart i forhold til å peke ut Jøronnatten N1. Den var nemlig vanskelig å få øye på i og med at det var 3 små "pukler" som hadde tilsvarende lik høyde.
Her mista jeg antageligvis 20-30 nye minutter og det endte med at jeg gikk over alle 3 puklene for å være på den sikre siden. Dårlig forberedelser.

Satt opp farten ned for å ta igjen noe av det tapte.
Ned mot elvedeltaet mellom Jøronnatten og Troganatten gikk det fort og Camelbacken måtte fylles. Det hadde allerede gått med 3 liter vann og sola stekte noe verre. Ulltrøya ble fukta og bundet rundt hodet for å beskytte så godt lot seg gjøre. Opp Troganatten fulgte jeg nord-øst ryggen direkte som lå i skygge store deler av veien opp. Mye morsom klyving og plukka også med enkelte buldrevegger for å koble litt av. Morsomt energipåfylling.

Fra Troganatten gikk veien videre ned mot Dalsnutfjellet. Her var det også vanskelig å finne ut hvor toppen faktisk befant seg, i og med at det var flere punkter med småvarder. Brukte derfor mye unødvendig tid her også. Som en positiv bonus i frustrasjonen under søket etter toppen kom det plutselig 2 harer som satt sammen under en stein i skyggen, antageligvis godt og kjølig der.
På ruta hjemmefra var planen å gå nordsiden ned og videre derfra runde Hønsevatnet for å slippe den bratteste stigningen opp mot Astridnatten. Valgte i stedet å komme meg ned og rundt på Sørsiden. Dette var derimot bratt og til tider var det enkelte partier med sleip lyng og noe fallpotentsial. Fikk heldigvis akt og lurt meg ned her uten de største problemene. Vell nede ved elva var det på tide å fylle på med vann. Fylte Camelbacken på ny her, og kjente at kroppen skrek etter mer vann tross 6 liter(!). Nå var Astridnatten neste utfordring.

Siste etappe'
Motbakken opp Astridnatten var utvilsomt dagens lengste. Sola sto rett i sør og stekte noe så helt forferdelig. På toppen av Astridnatten tok det noe tid å lokalisere Blomtjønnseggin Sør. Jeg ble plutselig så svimmel og slet med å fokusere på å sette en god kurs mot toppen. I tillegg etter å ha fått samme svaret 3 av 3 forsøk så stolte jeg fortsatt ikke på det jeg gjorde. En forferdelig følelse å begynne og tvile på egne ferdigheter, men en sterk advarsel mot at jeg måtte komme meg i skyggen. Det var helt tydelig at jeg var på vei til å bli kraftig dehydrert. Tok litt tid i skyggen og fuktet både kropp og hodet med mye vann samt litt potetgull i vannet for å få opp saltnivåene. Herfra var gikk det sakte, kvalmen begynte å bli forferdelig men valgte å fortsette mot neste topp. Plukka med 20pfern Astridnatten N på veien.

Veien til Blomtjørneggi S tok lang tid og mye lengre tid enn det hadde behøvd. Dehydrert og til tider noe tiltaksløs. Begynte å tvile på kompasset, sikre punkter som større kulper/små vann og var egentlig relativt utenfor. Skremmende at slike tilstander kan skjer...
I og med at jeg ikke klarer å skjønne at toppen jeg sikter på er Blomtjørneggi S, så plukker jeg like greit med meg de andre 1100 meterne på veien, i en nærmest paranoid tilstand.

Etter mye om og men står jeg endelig på toppen av Blomtjørneggi Sør, og har god sikt til Blomtjørneggi, dagens siste 1200 meter! Følger en slags sti her, noe som gjør at etappen mellom toppene enkel og perfekt til mitt nivå akkurat da. På toppen av Blomtjørneggi ble det bare en kjapp tupp på varden før jeg satte kursen nedover mot vannsystemene langs den rødmerka stien. Fikk stappa i meg litt potetgull og kjente oppkastet lå i ganen. Herregud for en tilstand, svimmel og fullstendig råtten!
Ved første tjern legger jeg meg bare i vannet og fyller Camelbacken på nytt.
Klarer å fortsette og gå videre på stien tilbake til parkeringen. Innsamlingen av toppene er fullført, nå er det bare sjarmøretappen igjen ned til parkeringen.
Kjenner jo at nå begynner jeg å gå veldig tom, både pga dehydrasjonen og sannsynligvis noe matmangel, men også fordi at kilometertelleren nærmer seg 35 kilometer og x antall høydemeter.

Stivner også totalt i legger og lår når kun 2 km gjenstår ned til bilen. Vell nede ved bilen kastes skoa av og aircondition settes på max, vell viten om at prosjektet er i mål og at det blir et mareritt og reise seg fra bilsete når den tid kommer. Hjemme i kjøleskapet står det iskald cola klar.

Tanker etter turen
Å få et inntrykk av overdrivelse og total overkill for planlegging og hele "prosjektet" har jeg full forståelse for!. Samtidig har dette vært en stor seier for meg personlig, ved å jobbe hardt mot et mål og lykkes. I etterkant er følelsen av tomhet og intet til stedet. Det er fullført og det er i mål, og jeg kjenner at det er ikke Lifjell jeg drar til med det første...

Etter dette prosjektet har respekten for fjellene på Lifjell blitt desto større. Et fantastisk fjellområdet med mye muligheter bare man leter og drar ut på søken. Den totale tiden ble på 8 timer og 44 minutter, tross enkelte problemer med rutevalg og dehydrasjon. Jeg håper at både studenter og andre, utfordrer tiden og knuser den.

© Henrik Foss

© Henrik Foss

© Henrik Foss

Takk for meg Lifjell!