På telemarkski til Skjerdingen (24.02.2018)  5

Written by Solan (Atle Solholm) GSM

Start point Blåskjerdingen P-plass (214m)
Endpoint Blåskjerdingen P-plass (214m)
Characteristic Randonnée/Telemark
Duration 3h 18min
Distance 7.6km
Vertical meters 2,296m
GPS
Ascents Søre Blåskjerdingen (1,061m) 24.02.2018
Visits of other PBEs Blåskjerdingen p-plass (214m) 24.02.2018
Ved varden på toppen av Skjerdingen. Her i Peakbook er denne toppen kalt Søre Blåskjerdingen, men jeg har inntrykk av at lokalbefolkningen ofte kaller sørtoppen [1061 m.o.h.] for Skjerdingen, og nordtoppen [1069 m.o.h.] for Blåskjerdingen. På bildet står jeg i så fall på Skjerdingen, mens varden på Blåskjerdingen skimtes i bakgrunnen ute til høyre i bildet. Mellom de to toppene er det en ca. 30 meter dyp kløft, som gjør at man fra denne kanten ikke kan nå nordtoppen på ski. Ute til høyre i bildet er det en skavel henger over et flere hundre meter høyt stup, og som man lett kan komme til å trå gjennom om man forviller seg utpå der.
Ved varden på toppen av Skjerdingen. Her i Peakbook er denne toppen kalt Søre Blåskjerdingen, men jeg har inntrykk av at lokalbefolkningen ofte kaller sørtoppen [1061 m.o.h.] for Skjerdingen, og nordtoppen [1069 m.o.h.] for Blåskjerdingen. På bildet står jeg i så fall på Skjerdingen, mens varden på Blåskjerdingen skimtes i bakgrunnen ute til høyre i bildet. Mellom de to toppene er det en ca. 30 meter dyp kløft, som gjør at man fra denne kanten ikke kan nå nordtoppen på ski. Ute til høyre i bildet er det en skavel henger over et flere hundre meter høyt stup, og som man lett kan komme til å trå gjennom om man forviller seg utpå der.

Denne turen var på en måte min første topptur noen sinne. Jeg hadde én gang vært på ski på en fjelltopp et sted i Valdres når jeg var på vinterleirskole i barndommen, og én gang i slutten av tenåra var jeg på toppen av Jolgrøhornet sammen med noen skolekamerater, men skiene jeg hadde den gang var vanlige smale langrennski uten stålkanter, så utstyret var egentlig ikke noe tess med tanke på å gå slike turer. Men så, for noen år siden kjøpte jeg meg et par breie telemarkski; håndlagede sådanne, custom-made fra Scottybob, en skiprodusent i Colorado, og på disse skiene monterte jeg et par Axl bindinger fra 22designs. Det spesielle med disse bindingene er at de kan låses og låses opp i tåen, slik at man kan velge mellom "gå-modus" og "kjøre-modus" akkurat slik man kan på et par randonnée-ski. Disse spesiallagde Telemark-skiene hadde jeg så brukt i ulike alpin-anlegg de siste 8 sesongene, men først nå hadde jeg altså "fått ut fingeren", og kjøpt feller som jeg hadde tilpasset til dem, til tross for at jeg altså hadde montert slike fine bindinger på dem.

Bilde 2: Med en mal nedlastet fra produsentens nettside, markeres med en syl hvor Axl-bindingen skal festes. Bilde 3: Skruehull bores. Bilde 4: Hullene fylles med to-komponent epoxylim før bindingene settes på plass og skruene skrus ned i hullene. Bilde 5: Axl-bindingene ferdig montert på skiene.
Bilde 2: Med en mal nedlastet fra produsentens nettside, markeres med en syl hvor Axl-bindingen skal festes. Bilde 3: Skruehull bores. Bilde 4: Hullene fylles med to-komponent epoxylim før bindingene settes på plass og skruene skrus ned i hullene. Bilde 5: Axl-bindingene ferdig montert på skiene.

Jeg parkerte bilen oppe i Nakkedalen, litt forbi Kroksætra, når man kjører fra Vatne mot Fiksdal. Det er laget en liten parkeringsplass på nedsida av veien der, her på Peakbook markert som "Blåskjerdingen P-plass". Jeg bar skiene over veien, spente dem på meg, og la av sted. Den første kilometeren av traséen følger en skogsvei som vanligvis ikke brøytes om vinteren. Et stykke opp lia der går det ei djup grøft tvers over veien, og det kan være greit å bite seg nøyaktig merke i hvor denne er, så den ikke kommer som en overaskelse på turen ned igjen, for da er farten gjerne stor akkurat her. Et stykke lengre oppe i bakken deler plutselig veien seg, og da tar man den veien som svinger skarpt av til høyre.

Dette bildet demonstrerer tanken bak assymetrien på Scottybob's spesielle ski. Når man går opp på tå, flyttes angrepspunktet fremover på skien, slik at de to skiene carver ulikt når man står på tå på den ene, og med hele foten på den andre. På ScottyBob-skiene er derfor carvingen på lateralsiden [dvs.utsiden] tilpasset dette, og sweet-spot er flyttet fremover for at de to skiene skal carve sammen når man kjører telemark. Sweetspot 1 (rødt) er angrepspunktet på fremre ski, mens Sweetspot 2 (grønt) er angrepspunktet på bakre ski. Dette konseptet gjør at man kan fordele vekten likt mellom de to skiene når man kjører Telemark, og man får en mer layd-back Telemark-stil, samtidig som man kjenner at skiene carver sammen.
Dette bildet demonstrerer tanken bak assymetrien på Scottybob's spesielle ski. Når man går opp på tå, flyttes angrepspunktet fremover på skien, slik at de to skiene carver ulikt når man står på tå på den ene, og med hele foten på den andre. På ScottyBob-skiene er derfor carvingen på lateralsiden [dvs.utsiden] tilpasset dette, og sweet-spot er flyttet fremover for at de to skiene skal carve sammen når man kjører telemark. Sweetspot 1 (rødt) er angrepspunktet på fremre ski, mens Sweetspot 2 (grønt) er angrepspunktet på bakre ski. Dette konseptet gjør at man kan fordele vekten likt mellom de to skiene når man kjører Telemark, og man får en mer layd-back Telemark-stil, samtidig som man kjenner at skiene carver sammen.

Man følger veien nesten opp til skoggrensa. De siste kanskje 50 høydemeter før skogen er slutt, må man selv bare finne seg en trasé mellom trærne, men de står ikke så altfor tett, og som oftest finner man noen skispor fra andre turgåere som man kan følge oppover. Ovenfor skogen peiler man seg inn på fjellryggen som fører opp mot Skjerdingen/Blåskjerdingen. Det gjelder å sikte seg tidlig inn på denne, komme seg opp på eggen, og så følge denne mot videre oppover. Før man kommer opp på selve denne fjellryggen, vil de fleste av oss finne det behagelig å krysse litt frem og tilbake, for å slippe å gå så bratt oppover. Da gjelder det å ikke havne for langt ut til høyre, in mot dalføret mannegrava, for kommer man langt nok ut der, er stigningen langt over 30° og det kan være rasfare og det hele. Kommer man seg nogenlunde beint opp mot den nevnte fjellryggen, unngår man dette. Fremherskende vindretning gjør imidlertid at denne fjellryggen til tider kan være nokså avblåst for snø, men da går man bare litt til høyre eller litt til venstre for selve eggen, så går det bra.

Bilde 7: Gå-modus, dvs. bindingen er ulåst, og fungerer som et hengsle. Dette gjør det mye lettere å gå oppover i terrenget, men skiene blir vinglete hvis man prøver å kjøre ned med bindingen slik.
Bilde 7: Gå-modus, dvs. bindingen er ulåst, og fungerer som et hengsle. Dette gjør det mye lettere å gå oppover i terrenget, men skiene blir vinglete hvis man prøver å kjøre ned med bindingen slik.
Bilde 8: Her er bindingen i "kjøre-modus", dvs. den er låst. Man kan fortsatt bøye støvelen i tåa, men stabiliteten er mye større enn når bindingen er i "gå-modus". Skifte mellom gå- og kjøremodus gjøres enkelt med skistaven.
Bilde 8: Her er bindingen i "kjøre-modus", dvs. den er låst. Man kan fortsatt bøye støvelen i tåa, men stabiliteten er mye større enn når bindingen er i "gå-modus". Skifte mellom gå- og kjøremodus gjøres enkelt med skistaven.

Når man har ca. 200 høydemeter igjen til toppen, er den nevnte fjellryggen plutselig slutt, og man må opp en bratt bakke før det flater av igjen mot toppen. Denne bakken er bratt nok til at det teoretisk kan oppstå rasfare der, men alle de gangene jeg har gått opp der, har det vært så avblåst, at det ikke har vært noe problem. Denne bakken ligger på losiden i forhold til fremherskende vindretning, så det vil sjelden legge seg store mengder snø der. Problemet med dette partiet er ofte at sola steiker på dagtid, og så danner det seg skare som kan gjøre det litt utfordrende å komme opp uten skarejern. Denne dagen gikk dette partiet imidlertid rimelig greit.

Mine flunka nye Contour-feller, ferdig skåret til og tilpasset ScottyBob-skiene. Den spesielle Bobtail-assymetrien i bakre ende av skiene gjorde at jeg først måtte klippe bort bakre festeanordning, for så å sy den på igjen forskjøvet litt mot "medialsiden", dvs. mot skienes innerkant.
Mine flunka nye Contour-feller, ferdig skåret til og tilpasset ScottyBob-skiene. Den spesielle Bobtail-assymetrien i bakre ende av skiene gjorde at jeg først måtte klippe bort bakre festeanordning, for så å sy den på igjen forskjøvet litt mot "medialsiden", dvs. mot skienes innerkant.

Vel oppe på toppen puttet jeg raskt i meg noe mat jeg hadde med, og så var det av med fellene, og utfor bar det. Det øverste og bratteste partiet er i bratteste laget for mine Telemark-ferdigheter, og det stikker store steiner opp overalt, og med skare i tillegg, så her ble det parallell-kjøring til tross for mine fine Telemark-ski. Videre nedover langs ovenfor nevnte fjellrygg, og deretter videre ned til skogen, var forholdene imidlertid idéelle for Telemark-kjøring. I småskogen savnet jeg imidlertid igjen vanlige slalomski, men det gikk nå sånn høvelig greit å komme seg ned til skogsveien likevel. Siste biten, altså på skogsveien, ble det en del ploging, dels for ikke å ha for stor fart for å kunne ta de to svingene man må gjennom, og dels for at den nevnte grøfta som går på tvers av veien ikke skal komme for brått på.

Utsikt fra Skjerdingen/Blåskjerdingen mot Fiksdal, Vestnes og Molde.
Utsikt fra Skjerdingen/Blåskjerdingen mot Fiksdal, Vestnes og Molde.

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.