To dager etter topptur på Dufourspitze var vi på vei mot utgangspunktet for en annen håndplukka topp: Zinatrothorn/-horu eller bare Rothorn/-horu. Franske varianter utgår...
Vi skyndte oss opp renna til ryggen som etter hvert leder til topps i strålende forhold. I det vi kryssa et grunt skar, fikk vi hele vestaværet rett mot oss. Og resten av dagen gikk i tungt skydekke. Artig klatring opp til grad 3, som vi løste med faste plasser i taulaget. Anders, som så ut som en yeti der han klatra med frottert ullgenser utapå anorakken, fungerte som nav og fikk noen uker seinere skriftliggjort at han "skapte ro i rekkene". Så kom spørsmålet om hvem som skapte uro ...
Uansett toppa vi ut,
tok oss ned til tross for at vi kom fra hverandre på grunn av kommunikasjonssvikt, og fikk i oss litt middagsettersleng. For egen del begynte nå mørke dager med total tarmblowout, med start klokka to om natta på Rothornhütte, mørkt rom, mye føling på føtter før dørhåndtaket manifesterte seg, panisk dukk i sekken for å finne utebukse - og null sjans til å rekke utedassen i alpetøfler på snøføre før inferno var et faktum ...
User comments